Og det kom til meg noen menn av Israels eldste, og de satte seg foran meg.
Da kom Herrens ord til meg, og det sa:
Menneskesønn, disse mennene har tatt sine avguder inn i sitt hjerte og satt sin misgjernings snublesten rett foran sitt ansikt. Skulle jeg virkelig la meg rådspørre av dem?
Tal derfor med dem og si til dem: Så sier Herren Gud: Hver mann av Israels hus som fører sine avguder opp i sitt hjerte og setter sin misgjernings snublestein foran sitt ansikt, og så kommer til profeten – ham vil jeg, Herren, selv svare etter hans mange avguder,
for å gripe Israels hus i deres hjerte, fordi de alle har vendt seg bort fra meg med sine avguder.
Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: Vend om, og vend dere bort fra avgudene deres, og vend ansiktet bort fra alle deres vederstyggeligheter.
For hver og en av Israels hus og av de fremmede som bor i Israel, som skiller seg fra meg og tar sine avguder opp i sitt hjerte og setter sin misgjernings snublestein foran sitt ansikt, og så kommer til profeten for å søke svar fra meg ved ham – ham vil jeg, Herren, selv svare.
Jeg vil sette mitt ansikt mot den mannen og gjøre ham til et tegn og til ordspråk, og jeg vil utrydde ham fra mitt folks midte. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
Og om profeten lar seg lokke og taler et ord, da er det jeg, Herren, som har lokket den profeten. Jeg vil rekke ut min hånd mot ham og utrydde ham fra midten av mitt folk Israel.
Og de skal bære sin misgjerning; som spørrerens misgjerning, slik skal profetens misgjerning være,
for at Israels hus ikke lenger skal forville seg bort fra meg og ikke mer gjøre seg urene med alle sine overtredelser, men de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
Og Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
Menneskesønn! Når et land synder mot meg ved å vise troløshet, og jeg strekker ut min hånd mot det og bryter brødets stav for det, og sender hungersnød over det og utrydder mennesker og dyr fra det,
og om disse tre mennene var midt i det – Noah, Daniel og Job – skulle de ved sin rettferdighet berge sitt eget liv, sier Herren Gud.
Om jeg lar farlige villdyr fare gjennom landet, og de gjør det folketomt, så det blir en ødemark der ingen ferdes på grunn av villdyrene,
om disse tre mennene var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – skulle de verken berge sønner eller døtre. Bare de selv skulle bli berget, men landet skulle bli en ødemark.
Eller om jeg lar sverd komme over det landet og sier: «Sverd skal fare gjennom landet», og jeg utrydder både mennesker og dyr fra det,
og om disse tre mennene var midt i det – så sant jeg lever, sier Herren Gud – skulle de verken berge sønner eller døtre; bare de selv skulle bli berget.
Eller om jeg sender pest over det landet og utøser min harme over det med blod, for å utrydde både mennesker og dyr fra det,
og Noah, Daniel og Job var midt i det – så sant jeg lever, sier Herren Gud – skulle de verken berge sønn eller datter; bare sitt eget liv skulle de berge ved sin rettferdighet.
For så sier Herren Gud: Hvor mye mer når jeg sender mine fire onde straffedommer – sverd, sult, ville dyr og pest – mot Jerusalem for å utrydde mennesker og dyr fra den!
Men se, det skal bli igjen en rest av unnslupne som føres ut, sønner og døtre. Se, de skal komme ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger; da skal dere bli trøstet over ulykken som jeg har ført over Jerusalem, over alt det jeg har ført over henne.
Og de skal trøste dere når dere ser deres ferd og deres gjerninger, og dere skal skjønne at jeg ikke uten grunn har gjort alt det jeg har gjort i den, sier Herren Gud.