Og jeg så, og se, på hvelvingen som var over kjerubenes hode, var det noe som lignet en safirstein; noe med utseende som en trone viste seg over dem.
Og han sa til mannen som var kledd i linklærne: «Gå inn mellom hjulene, inn under kjeruben, og fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og strø dem ut over byen!» Og han gikk inn for mine øyne.
Og kjerubene sto på høyre side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården.
Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben til husets terskel, og huset ble fylt av skyen, og forgården ble fylt av glansen fra Herrens herlighet.
Og lyden av kjerubenes vinger hørtes helt ut til den ytre forgården, som Den Allmektige Guds røst når han taler.
Da han befalte mannen i linklærne: «Ta ild fra mellom hjulverket, fra mellom kjerubene», gikk han inn og stilte seg ved siden av hjulet.
Og kjeruben rakte ut hånden sin fra mellom kjerubene mot ilden som var mellom kjerubene; han tok av den og la det i nevene på ham som var kledd i linklærne. Han tok imot det og gikk ut.
Og det kom til syne hos kjerubene noe som lignet en menneskehånd under vingene deres.
Og jeg så, og se, det var fire hjul ved siden av kjerubene, ett hjul ved den ene kjeruben og ett hjul ved den andre kjeruben; og hjulenes utseende var som glansen av en krysolittstein.
Deres utseende var av samme skikkelse for alle fire, som om et hjul var inne i et annet hjul.
Når de gikk, gikk de til sine fire sider; de snudde seg ikke når de gikk. For til det stedet hodet vendte seg, dit gikk de; de snudde seg ikke når de gikk.
Og hele deres legeme, deres rygger, deres hender og deres vinger, og hjulene, var fulle av øyne rundt omkring – på hjulene til alle de fire.
Jeg hørte at hjulene ble kalt «virvelen».
Hver av dem hadde fire ansikter: Det første ansiktet var et kjerubansikt, det andre ansiktet et menneskeansikt, det tredje et løveansikt og det fjerde et ørneansikt.
Og kjerubene hevet seg; det var livsvesenet jeg hadde sett ved elven Kebar.
Og når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når kjerubene løftet vingene sine for å heve seg opp fra jorden, vendte ikke hjulene seg bort fra dem, de heller.
Når de stod, stod også disse; og når de løftet seg, løftet også disse seg med dem, for livsvesenets ånd var i dem.
Og Herrens herlighet gikk ut fra husets terskel og stilte seg over kjerubene.
Og kjerubene løftet vingene sine og hevet seg fra jorden for mine øyne idet de gikk ut, og hjulene var ved siden av dem; de stanset ved inngangen til den østre porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem, ovenfra.
Dette var livsvesenet jeg så under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg skjønte at de var kjeruber.
Hver enkelt hadde fire ansikter og fire vinger, og noe som lignet menneskehender var under vingene deres.
Og skikkelsen på ansiktene deres var de ansiktene jeg hadde sett ved Kebar-elven; slik var deres utseende, og det var dem selv. Hver enkelt gikk rett fram.