I de dager, da det ikke var noen konge i Israel, var det en mann, en levitt, som bodde som fremmed i de innerste delene av Efraimfjellet. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
Men hans medhustru var utro mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun værende i fire måneder.
Da brøt mannen hennes opp og dro etter henne for å tale til hennes hjerte og få henne til å vende tilbake. Han hadde med seg sin tjener og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da den unge kvinnens far så ham, gikk han ham glad i møte.
Og hans svigerfar, den unge kvinnens far, holdt på ham, så han ble hos ham i tre dager; og de spiste og drakk og overnattet der.
Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han reiste seg for å dra. Da sa den unge kvinnens far til svigersønnen sin: «Styrk ditt hjerte med en bit brød, og etterpå kan dere dra.»
Så satte de seg og spiste og drakk sammen, begge to. Og den unge kvinnens far sa til mannen: «Gå med på å bli natten over, og la ditt hjerte være glad!»
Da mannen reiste seg for å dra, nødet svigerfaren ham, så han vendte om og ble der natten over.
Den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Da sa den unge kvinnens far: «Styrk nå ditt hjerte, og vent til dagen heller!» Så åt de begge to.
Så reiste mannen seg for å dra, han og hans medhustru og hans tjener. Men hans svigerfar, den unge kvinnens far, sa til ham: «Se, dagen svinner, det lir mot aften. Bli her i natt! Se, dagen går til hvile, overnatt her og la ditt hjerte være glad. I morgen tidlig kan dere stå opp og ta fatt på veien, så du kan dra hjem til ditt telt.»
Men mannen ville ikke bli natten over. Han sto opp og dro av sted, og kom helt fram til rett overfor Jebus, det er Jerusalem. Med seg hadde han et par oppsalte esler, og hans medhustru var med ham.
Da de var ved Jebus og dagen var sterkt på hell, sa tjenestegutten til sin herre: «Kom, la oss svinge av til denne jebusittenes by og bli der natten over!»
Men hans herre sa til ham: «Vi vil ikke svinge av til en fremmed by som ikke er av Israels barn; vi vil dra videre til Gibea.»
Og han sa til tjenestegutten sin: «Kom, la oss nå fram til et av stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.»
Så dro de videre og gikk av sted, og solen gikk ned for dem ved Gibea, som hører til Benjamin.
Der bøyde de av for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han kom inn i byen, satte han seg på torget, men det var ingen som tok dem inn i huset for natten.
Og se, om aftenen kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken. Mannen var fra Efraim-fjellet og bodde som fremmed i Gibea, men mennene på stedet var benjaminitter.
Da han løftet blikket og så den veifarende mannen på byens torg, sa den gamle mannen: «Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra?»
Han sa til ham: «Vi er på reise fra Betlehem i Juda til de innerste delene av Efraim-fjellene; der er jeg fra, og jeg dro til Betlehem i Juda. Nå er jeg på vei til Herrens hus, men det er ingen som tar meg inn i sitt hus.»
Vi har både halm og fôr til eslene våre, og jeg har også brød og vin til meg selv, til din slavekvinne og til gutten som er med dine tjenere; vi mangler ingenting.
Da sa den gamle mannen: «Fred være med deg! La bare alt du mangler, være mitt ansvar. Men på gaten må du ikke overnatte.»
Så førte han ham inn i sitt hus og blandet fôr til eslene, og de vasket føttene sine og spiste og drakk.
Mens de gjorde seg til gode, se, da omringet mennene i byen – ugudelige menn – huset. De banket hardt på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: «Før ut mannen som er kommet inn i ditt hus, så vi kan få vår vilje med ham!»
Da gikk husherren ut til dem og sa til dem: «Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne skammelige gjerningen.»
Se, her er min datter, som er jomfru, og hans medhustru. La meg føre dem ut, så kan dere krenke dem og gjøre med dem det som er godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre en slik skjendselsdåd.
Men mennene ville ikke høre på ham. Da grep mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De lå med henne og mishandlet henne hele natten igjennom, helt til morgenen; de slapp henne da daggryet brøt fram.
Ved daggry kom kvinnen og falt om ved inngangen til mannens hus, der hennes herre var, og ble liggende til det ble lyst.
Da hennes herre sto opp om morgenen og åpnet husets dører og gikk ut for å dra sin vei, se, da lå kvinnen, hans medhustru, fallen ved inngangen til huset med hendene på terskelen.
Han sa til henne: «Reis deg, og la oss dra!» Men det var ingen som svarte. Da løftet han henne opp på eselet, og mannen brøt opp og dro til sitt sted.
Da han kom hjem til sitt hus, tok han kniven, grep medhustruen sin og skar henne opp, lem for lem, i tolv stykker, og sendte henne ut i hele Israels land.
Og hver den som så det, sa: «Noe slikt har verken hendt eller vært sett, helt fra den dagen Israels barn dro opp fra Egypts land og til denne dag. Tenk over dette, hold råd og tal!»