Etter Josvas død spurte Israels barn Herren og sa: «Hvem skal først dra opp for oss mot kanaaneerne for å kjempe mot dem?»
Og Herren sa: «Juda skal dra opp. Se, jeg har gitt landet i hans hånd.»
Da sa Juda til sin bror Simeon: «Dra opp med meg til min lodd, og la oss kjempe mot kanaaneerne. Så skal også jeg dra med deg til din lodd.» Og Simeon dro med ham.
Så dro Juda opp, og Herren ga kanaaneerne og perisittene i deres hånd; de slo dem i Besek, ti tusen mann.
De fant Adoni-Besek i Besek og kjempet mot ham, og de slo kanaaneerne og perisittene.
Adoni-Besek flyktet, men de satte etter ham, grep ham og hogg av tommelfingrene og stortærne hans.
Da sa Adoni-Besek: «Sytti konger med avhugne tommelfingre og stortær sanket smuler under mitt bord. Slik jeg gjorde, har Gud gjengjeldt meg.» Så førte de ham til Jerusalem, og der døde han.
Og Judas sønner kjempet mot Jerusalem og inntok den; de slo den med sverdets egg og satte ild på byen.
Deretter dro Judas sønner ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjellandet, i Negev og i lavlandet.
Og Juda dro mot kanaaneerne som bodde i Hebron – Hebrons navn var tidligere Kirjat-Arba – og de slo Sjesjai, Ahiman og Talmai.
Derfra dro han mot innbyggerne i Debir. Debirs navn var før Kirjat-Sefer.
Da sa Kaleb: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til kone.»
Og Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror, inntok den; og han ga ham sin datter Aksa til kone.
Da hun kom, egget hun ham til å be sin far om marken. Hun sprang ned av eselet, og Kaleb sa til henne: «Hva vil du?»
Hun sa til ham: «Gi meg en velsignelse! Siden du har gitt meg Negev-landet, må du også gi meg vannkilder.» Da ga Kaleb henne de øvre kildene og de nedre kildene.
Etterkommerne av kenitten, Moses' svigerfar, dro opp fra Palmestaden sammen med Judas sønner til Judas ørken, som ligger i Negev ved Arad, og de dro og bosatte seg hos folket.
Juda dro ut med sin bror Simeon, og de slo kanaaneerne som bodde i Sefat. De slo byen med bann, og han kalte byen Horma.
Og Juda inntok Gaza med dets område, Asjkalon med dets område og Ekron med dets område.
Og Herren var med Juda, så han tok fjellandet i eie; men han maktet ikke å drive ut innbyggerne i dalen, for de hadde jernvogner.
Og de ga Hebron til Kaleb, slik som Moses hadde talt, og han drev de tre sønnene til Anak bort derfra.
Men jebusittene som bodde i Jerusalem, fikk ikke Benjamins sønner drevet ut; og jebusittene ble boende sammen med Benjamins sønner i Jerusalem til denne dag.
Josefs hus dro også opp mot Betel, og Herren var med dem.
Og Josefs hus utspeidet Betel; byens navn var tidligere Luz.
Og speiderne så en mann komme ut av byen, og de sa til ham: «Vis oss nå inngangen til byen, så skal vi vise deg miskunn.»
Han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdets egg; men mannen og hele hans slekt lot de gå.
Og mannen dro til hetittenes land og bygde en by, og han kalte den Luz; det er dens navn den dag i dag.
Men Manasse drev ikke ut innbyggerne i Bet-Sjean og de tilhørende småbyene, eller i Taanak og de tilhørende småbyene; heller ikke innbyggerne i Dor og de tilhørende småbyene, eller innbyggerne i Jibleam og de tilhørende småbyene, eller innbyggerne i Megiddo og de tilhørende småbyene. Og kanaaneerne holdt fast på å bli boende i dette landet.
Da Israel ble sterkt, la de kanaaneerne under tvangsarbeid, men de drev dem ikke ut.
Efraim drev ikke ut kanaaneerne som bodde i Geser, men kanaaneerne ble boende midt iblant dem i Geser.
Sebulon drev ikke bort innbyggerne i Kitron og innbyggerne i Nahalol. Kanaaneerne ble boende midt iblant dem, og de ble underlagt tvangsarbeid.
Asjer drev ikke ut innbyggerne i Akko og innbyggerne i Sidon, og heller ikke Ahlab, Aksib, Helba, Afik og Rehob.
Men asjerittene bosatte seg midt iblant kanaaneerne som bodde i landet, for de drev dem ikke ut.
Naftali drev ikke ut innbyggerne i Bet-Sjemesj og innbyggerne i Bet-Anat, men bosatte seg midt iblant kanaaneerne som bodde i landet. Og innbyggerne i Bet-Sjemesj og Bet-Anat ble deres tvangsarbeidere.
Og amorittene trengte Dans sønner opp i fjellet, for de lot dem ikke komme ned i dalen.
Amorittene holdt fast på å bli boende i Har-Heres, i Ajjalon og i Sjaalbim; men Josefs hus' hånd ble tung, og de ble underlagt tvangsarbeid.
Amorittenes grense gikk fra Akrabbim-skaret, fra Sela og oppover.