I Belsasars første år som konge i Babel hadde Daniel en drøm og syner i sitt hode på sitt leie. Da skrev han ned drømmen og fortalte hovedinnholdet.
Daniel tok til orde og sa: Jeg så i mitt syn om natten, og se, himmelens fire vinder brøt fram over det store havet.
Og fire store dyr steg opp av havet, det ene ulikt det andre.
Det første var som en løve og hadde ørnevinger. Jeg så på det inntil dets vinger ble revet av; det ble løftet opp fra jorden og reist på to føtter som et menneske, og et menneskehjerte ble gitt det.
Og se, et annet dyr, det andre, lignet en bjørn. Det ble reist opp på den ene siden, og det hadde tre ribbein i gapet, mellom tennene. Og slik ble det sagt til det: «Stå opp, et mye kjøtt!»
Etter dette så jeg, og se, et annet dyr, lik en leopard. Det hadde fire fuglevinger på ryggen, og dyret hadde fire hoder, og herredømme ble gitt det.
Deretter så jeg i nattlige syner, og se – et fjerde dyr, fryktelig og fryktinngytende og overmåte sterkt. Det hadde store tenner av jern; det åt og knuste, og det som var igjen, tråkket det ned med føttene. Det var annerledes enn alle dyrene før det, og det hadde ti horn.
Jeg la nøye merke til hornene, og se, et annet, lite horn skjøt opp mellom dem, og tre av de første hornene ble rykket opp foran det. Og se, dette hornet hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord.
Jeg så videre inntil troner ble satt fram, og en gammel av dager tok sete. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hans hode var som ren ull. Hans trone var ildsluer, og dens hjul var brennende ild.
En elv av ild fløt fram og gikk ut fra ham. Tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.
Jeg så da videre, på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte; jeg så helt til dyret ble drept, dets kropp ble tilintetgjort og overgitt til ildens brenning.
Og de andre dyrene ble fratatt sitt herredømme, og en forlengelse av livet ble gitt dem for en tid og stund.
Jeg så i mine nattsyner, og se: Med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han nådde fram til Den gamle av dager og ble ført fram for ham.
Og det ble gitt ham herredømme, ære og rike, og alle folk, stammer og tungemål skal tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal forgå, og hans rike er et rike som ikke skal ødelegges.
Jeg, Daniel, ble grepet av uro i min ånd i mitt indre, og synene i mitt hode forferdet meg.
Jeg trådte fram til en av dem som sto der, og ba ham om visshet om alt dette. Han sa til meg og kunngjorde meg tydningen av ordene:
Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal oppstå fra jorden.
Men Den Høyestes hellige skal motta riket og ha riket i eie til evig tid, og i evigheters evighet.
Da ønsket jeg å få visshet om det fjerde dyret, som var annerledes enn alle de andre, overmåte fryktelig, med tenner av jern og klør av bronse; det åt og knuste, og det som var til overs, tråkket det ned med føttene,
og om de ti hornene på dets hode, og om det andre som skjøt opp, og som tre falt foran; dette hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som var større å se til enn de andre.
Jeg så hvordan dette hornet førte krig mot de hellige og fikk overhånd over dem,
inntil Den gamle av dager kom, og dommen ble gitt til Den Høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.
Slik sa han: Det fjerde dyret skal være et fjerde rike på jorden, som skal være annerledes enn alle andre riker. Det skal fortære hele jorden, trampe den ned og knuse den.
Og de ti hornene betyr at det fra dette riket skal stå fram ti konger. Etter dem skal det stå fram en annen, som skal være annerledes enn de forrige, og han skal ydmyke tre konger.
Han skal tale ord mot Den Høyeste og utmatte Den Høyestes hellige. Han skal sette seg fore å forandre tider og lov, og de skal gis i hans hånd inntil en tid, tider og en halv tid.
Men retten skal settes, og hans herredømme skal tas fra ham, for å ødelegges og tilintetgjøres helt til enden.
Og riket og herredømmet og storheten til rikene under hele himmelen skal gis til folket av Den Høyestes hellige. Dets rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det.
Her ender beretningen. Jeg, Daniel, ble svært forferdet over mine tanker, og mitt ansikt skiftet farge; men jeg gjemte saken i mitt hjerte.