Den første boken skrev jeg, Teofilos, om alt det som Jesus begynte både å gjøre og å lære,
inntil den dagen da han ble tatt opp, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt befaling til de apostlene han hadde utvalgt.
For dem fremstilte han seg også levende med mange bevis etter at han hadde lidd, idet han i førti dager viste seg for dem og talte om det som angår Guds rike.
Og mens han var sammen med dem, påla han dem å ikke forlate Jerusalem, men vente på Faderens løfte, «som dere har hørt av meg».
For Johannes døpte vel med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd om ikke mange dager.
Da de nå var kommet sammen, spurte de ham: «Herre, gjenreiser du på denne tiden riket for Israel?»
Men han sa til dem: «Det er ikke deres sak å kjenne tider eller stunder som Far har fastsatt i sin egen makt.
Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og helt til jordens ende.»
Og da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres.
Og mens de stirret opp mot himmelen idet han fór bort, se, da sto to menn hos dem i hvite klær.
Og de sa: «Galileiske menn, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som ble tatt opp fra dere til himmelen, skal komme på samme måte som dere så ham fare til himmelen.»
Da vendte de tilbake til Jerusalem fra fjellet som kalles Oljeberget, som ligger nær Jerusalem, en sabbatsreise derfra.
Og da de kom inn, gikk de opp på salen der de holdt til: Peter og Jakob og Johannes og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, Alfeus' sønn, og Simon seloten og Judas, Jakobs sønn.
Alle disse holdt samdrektig ved i bønn og påkallelse, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og med hans brødre.
Og i disse dager sto Peter fram midt blant disiplene – det var samlet en flokk på omkring hundre og tjue personer – og sa:
Brødre, dette skriftordet måtte oppfylles, som Den Hellige Ånd forut talte ved Davids munn om Judas, han som ble veiviser for dem som grep Jesus.
For han var regnet med blant oss og fikk del i denne tjenesten.
Han kjøpte seg nå en åker for lønnen for sin ugjerning, og da han falt hodestups, revnet han på midten, og alle innvollene hans veltet ut.
Og det ble kjent for alle som bor i Jerusalem, slik at den åkeren på deres eget språk ble kalt Akeldama, det er Blodåkeren.
For det står skrevet i Salmenes bok: «La hans bolig bli øde, og la ingen bo i den», og: «La en annen få hans embete.»
Derfor må en av de mennene som var sammen med oss i hele den tiden da Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
helt fra Johannes' dåp til den dagen da han ble tatt opp fra oss – en av disse må sammen med oss bli vitne om hans oppstandelse.
Og de stilte fram to: Josef, som ble kalt Barsabbas og fikk tilnavnet Justus, og Mattias.
Og de ba og sa: «Herre, du som kjenner alles hjerter, vis oss den ene du har utvalgt av disse to,
til å få del i denne tjenesten og apostelgjerningen, som Judas forlot for å gå til sitt eget sted.»
Og de kastet lodd mellom dem, og loddet falt på Mattias, og han ble regnet sammen med de elleve apostlene.