David mønstret folket som var med ham, og satte tusenførere og hundreførere over dem.
Så sendte David folket av sted: en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under gittitten Ittai. Og kongen sa til folket: «Jeg vil sannelig også selv dra ut sammen med dere.»
Men folket sa: «Du skal ikke dra ut! For om vi flykter, vil de ikke bry seg om oss, og om halvparten av oss dør, vil de ikke bry seg om oss. For du er nå som ti tusen av oss. Nå er det bedre at du kan hjelpe oss fra byen.»
Da sa kongen til dem: «Det dere synes er best, vil jeg gjøre.» Så stilte kongen seg ved siden av porten, og hele folket dro ut i hundrevis og tusenvis.
Og kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: «Far varsomt for min skyld med den unge mannen, med Absalom!» Og hele folket hørte at kongen ga alle høvedsmennene denne befalingen om Absalom.
Så dro folket ut på marken mot Israel, og slaget sto i Efraim-skogen.
Der ble Israels folk slått for Davids tjenere, og det ble et stort mannefall der den dagen – tjue tusen mann.
Kampen spredte seg der over hele landet, og skogen fortærte flere av folket den dagen enn det sverdet fortærte.
Absalom støtte på Davids tjenere. Han red på muldyret sitt, og da muldyret kom inn under de tette grenene på en stor terebinte, satte hodet hans seg fast i terebinten. Og han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret han satt på, løp videre.
En mann så det og meldte det til Joab og sa: «Se, jeg så Absalom henge i terebinten.»
Da sa Joab til mannen som meldte ham det: «Se, du så det! Hvorfor slo du ham ikke til jorden der? Da ville jeg ha gitt deg ti sjekel sølv og et belte!»
Mannen sa til Joab: «Om jeg så fikk veid opp tusen sjekel sølv i mine hender, ville jeg ikke strekke ut min hånd mot kongens sønn. For i våre ører befalte kongen deg og Abisjai og Ittai: ‘Pass på den unge mannen Absalom, hvem det enn er!’
Eller om jeg hadde handlet svikefullt mot mitt eget liv – og ingenting blir skjult for kongen – da ville du ha stilt deg imot meg.»
Da sa Joab: «Jeg vil ikke drøye slik foran deg.» Så tok han tre spyd i hånden sin og støtte dem i hjertet på Absalom, mens han ennå var i live i hjertet av terebinten.
Så omringet ti unge menn, Joabs våpenbærere, Absalom, og de slo ham og drepte ham.
Da blåste Joab i hornet, og folket vendte tilbake fra å forfølge Israel, for Joab holdt folket tilbake.
De tok Absalom og kastet ham i den store gropen i skogen og reiste en meget stor steinrøys over ham. Og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
Men Absalom hadde, mens han levde, tatt og reist seg den støtten som står i Kongedalen, for han sa: «Jeg har ingen sønn til å bevare minnet om mitt navn.» Han kalte støtten opp etter sitt eget navn, og den blir kalt Absaloms minnesmerke helt til denne dag.
Ahimaas, Sadoks sønn, sa: «La meg løpe og bringe kongen det gode budskapet om at Herren har skaffet ham rett mot hans fiender.»
Men Joab sa til ham: «Du er ikke en mann med gledelig budskap i dag. En annen dag kan du bringe budskap, men i dag skal du ikke bringe budskap, for kongens sønn er død.»
Da sa Joab til kusjitten: «Gå og meld kongen hva du har sett!» Og kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Men Ahimaas, Sadoks sønn, sa enda en gang til Joab: «Uansett hva som skjer, la også meg få løpe etter kusjitten!» Joab svarte: «Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du har jo ikke noe budskap som vil bringe deg lønn.»
«Det får gå som det vil, jeg løper!» Han sa til ham: «Løp!» Da løp Ahimaas veien over Jordansletten og løp forbi kusjitten.
David satt mellom de to portene. Vekteren gikk opp på taket over porten, bort til muren. Han løftet sine øyne og så, og se, en mann kom løpende alene.
Vekteren ropte og meldte det til kongen. Da sa kongen: «Er han alene, har han et gledelig budskap i munnen.» Og han kom nærmere og nærmere.
Da så vekteren en annen mann som kom løpende. Vekteren ropte til portneren og sa: «Se, det kommer en mann løpende alene!» Da sa kongen: «Også han kommer med godt budskap.»
Vekteren sa: «Jeg ser at den førstes løp er som løpet til Ahimaas, Sadoks sønn.» Da sa kongen: «Han er en god mann, og han kommer med et godt budskap.»
Og Ahimaas ropte og sa til kongen: «Fred!» Så kastet han seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: «Lovet være Herren din Gud, som har overgitt de mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.»
Og kongen sa: «Står det vel til med den unge mannen, med Absalom?» Ahimaas svarte: «Jeg så det store oppstyret da Joab sendte kongens tjener og din tjener, men jeg vet ikke hva det var.»
Kongen sa: «Trå til side og still deg her.» Og han trådte til side og ble stående.
Se, kusjitten kom, og han sa: «Motta det glade budskapet, min herre konge! For i dag har Herren skaffet deg rett mot alle som reiste seg mot deg.»
Kongen sa til kusjitten: «Står det vel til med den unge mannen, med Absalom?» Kusjitten svarte: «Måtte det gå min herre kongens fiender, og alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, slik det gikk den unge mannen!»