Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet folket seg om Aron og sa til ham: «Kom, lag oss guder som skal gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypts land – vi vet ikke hva det er blitt av ham.»
Da sa Aron til dem: «Riv av gullringene som deres koner, sønner og døtre har i ørene, og bring dem til meg.»
Da rev alt folket av seg gullringene som de hadde i ørene, og brakte dem til Aron.
Han tok imot det fra deres hånd, formet det med en meisel og laget det til en støpt kalv. Da sa de: «Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypts land!»
Da Aron så dette, bygde han et alter foran den, og Aron ropte ut og sa: «I morgen er det høytid for Herren!»
Dagen etter sto de tidlig opp og ofret brennoffer og bar fram takkoffer. Så satte folket seg ned for å spise og drikke, og de sto opp for å leke.
Da talte Herren til Moses: «Gå, stig ned! For ditt folk, som du førte opp fra Egypts land, har fordervet seg.»
De har raskt veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, de har bøyd seg for den, ofret til den og sagt: «Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypts land!»
Og Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.»
Og nå, la meg være, så min vrede kan blusse opp mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Og deg vil jeg gjøre til et stort folk.
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Hvorfor, Herre, skal din vrede blusse opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
Hvorfor skal egypterne si: «Til ulykke førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate»? Vend om fra din brennende vrede, og angre det onde mot ditt folk!
Kom i hu Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget til ved deg selv, og talte til dem: «Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi deres ætt, og de skal arve det til evig tid.»
Da angret Herren på det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk.
Moses vendte seg og gikk ned fra fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, tavler som var beskrevet på begge sider; på den ene siden og på den andre siden var de beskrevet.
Og tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravd på tavlene.
Da Josva hørte lyden av folkets rop, sa han til Moses: «Det er lyden av krig i leiren.»
Men han sa: «Det er ikke lyden av seiersrop og ikke lyden av nederlagsrop; det er lyden av sang jeg hører.»
Og da han kom nær leiren og så kalven og dansen, flammet Moses' vrede opp; han kastet tavlene fra hendene sine og knuste dem ved foten av fjellet.
Så tok han kalven som de hadde laget, brente den i ilden og malte den til den ble til fint støv. Han strødde det på vannet og ga Israels barn det å drikke.
Da sa Moses til Aron: «Hva har dette folket gjort deg, siden du har brakt en så stor synd over det?»
Aron sa: «La ikke min herres vrede opptennes! Du vet selv at dette folket er innstilt på det onde.»
De sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypts land – vi vet ikke hva som har blitt av ham.
Da sa jeg til dem: «Hvem som har gull, ta det av dere!» Så ga de det til meg, og jeg kastet det på ilden, og ut kom denne kalven.
Moses så at folket var tøylesløst, for Aron hadde sluppet det løs til spott blant deres motstandere.
Da stilte Moses seg i porten til leiren og sa: «Hvem som er for Herren, kom hit til meg!» Da samlet alle Levis sønner seg om ham.
Og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Spenn hver mann sitt sverd på hoften! Gå fram og tilbake fra port til port i leiren, og slå i hjel hver sin bror, hver sin venn og hver sin frende!»
Og Levis sønner gjorde etter Moses’ ord, og den dagen falt det av folket omkring tre tusen mann.
Da sa Moses: «Innvi dere i dag til Herren, for hver av dere har vendt seg mot sin sønn og bror, for at det i dag skal gis en velsignelse over dere.»
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Men nå vil jeg stige opp til Herren; kanskje jeg kan gjøre soning for synden deres.»
Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: «Akk, dette folket har gjort en stor synd; de har laget seg en gud av gull.»
Og nå, om du vil tilgi deres synd — men hvis ikke, så slett meg ut av din bok som du har skrevet.
Da sa Herren til Moses: «Den som har syndet mot meg, ham vil jeg slette ut av min bok.»
Gå nå, led folket dit jeg har sagt deg! Se, min engel skal gå foran deg. Men på min hjemsøkelses dag skal jeg hjemsøke dem for deres synd.
Og Herren slo folket fordi de hadde laget kalven, den som Aron hadde laget.