Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og i femtifem år regjerte han i Jerusalem.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter vederstyggelighetene til de folkeslagene som Herren hadde drevet ut foran Israels barn.
Han bygde opp igjen de offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned, reiste altere for Baalene, laget Asjera-stolper og tilba hele himmelens hær og dyrket dem.
Og han bygde altere i Herrens hus, som Herren hadde sagt om: «I Jerusalem skal mitt navn være for evig.»
Og han bygde altere for hele himmelens hær i begge forgårdene til Herrens hus.
Han lot sine sønner gå gjennom ilden i Hinnoms sønns dal. Han drev med tegntyding, spådom og trolldom, og han holdt seg med gjenferdsmanere og sannsigere. Han gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, så han vakte hans harme.
Han satte det utskårne avgudsbildet han hadde laget, i Guds hus, det som Gud hadde sagt til David og hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn til evig tid.
Og jeg vil ikke lenger fjerne Israels fot fra det landet jeg fastsatte for deres fedre, så sant de bare akter på å gjøre alt det jeg har befalt dem, etter hele loven, forskriftene og dommene ved Moses’ hånd.»
Men Manasse forførte Juda og Jerusalems innbyggere til å gjøre mer ondt enn de folkeslagene Herren hadde utryddet foran Israels barn.
Og Herren talte til Manasse og til hans folk, men de lyttet ikke.
Så lot Herren assyrerkongens hærførere komme over dem, og de fanget Manasse med kroker, bandt ham med to bronselenker og førte ham til Babel.
Men da han var i nød, bønnfalt han Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Guds ansikt.
Og han ba til ham, og han lot seg bønnhøre; han hørte hans bønn om nåde og førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da erkjente Manasse at Herren er Gud.
Etter dette bygde han en ytre mur for Davidsbyen, vestenfor Gihon i dalen og fram til inngangen ved Fiskeporten; den gikk rundt Ofel, og han gjorde den meget høy. Så innsatte han hærførere i alle de befestede byene i Juda.
Han fjernet de fremmede gudene og gudebildet fra Herrens hus, og alle altrene han hadde bygd på fjellet der Herrens hus stod og i Jerusalem, og han kastet dem utenfor byen.
Så gjenreiste han Herrens alter og ofret fredsoffer og takkoffer på det, og han bød Juda å tjene Herren, Israels Gud.
Likevel ofret folket fremdeles på haugene, men bare til Herren deres Gud.
Resten av Manasses historie, hans bønn til sin Gud og ordene fra seerne som talte til ham i Herrens, Israels Guds navn, se, de er opptegnet i Israels kongers krønike.
Og hans bønn og hvordan han ble bønnhørt, all hans synd og troløshet, og de stedene der han bygde offerhauger og reiste Asjera-stolper og utskårne bilder før han ydmyket seg, se, de er skrevet i Hozais krønike.
Og Manasse la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i hans hus; og hans sønn Amon ble konge i hans sted.
Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte to år i Jerusalem.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. Amon ofret til alle de utskårne bildene som hans far Manasse hadde laget, og han dyrket dem.
Men han ydmyket seg ikke for Herrens åsyn, slik hans far Manasse hadde ydmyket seg; for han, Amon, økte sin skyld.
Hans tjenere sammensvor seg mot ham og drepte ham i hans hus.
Men landets folk slo i hjel alle dem som hadde sammensvoret seg mot kong Amon, og landets folk gjorde hans sønn Josjia til konge i hans sted.