Så sendte Hiskia bud til hele Israel og Juda, og han skrev også brev til Efraim og Manasse om at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud.
Og kongen, hans høvdinger og hele forsamlingen i Jerusalem rådslo om å holde påske i den andre måneden.
For de kunne ikke holde den på den tiden, for prestene hadde ikke helliget seg i tilstrekkelig antall, og folket var ikke samlet i Jerusalem.
Saken var rett i kongens øyne og i hele forsamlingens øyne.
Så vedtok de å la et opprop gå ut over hele Israel, fra Beer-Sjeba til Dan, om at de skulle komme og holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for de hadde ikke holdt den i stort antall, slik det er skrevet.
Så dro ilbudene ut med brevene fra kongen og hans høvdinger gjennom hele Israel og Juda, etter kongens befaling, og sa: «Israels barn, vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så han kan vende seg til den levningen av dere som har sluppet unna assyrerkongenes hånd.
Og vær ikke som deres fedre og brødre, som handlet troløst mot Herren, deres fedres Gud, så han overga dem til ødeleggelse, slik dere selv ser.
Vær nå ikke hardnakkede som fedrene deres! Gi Herren hånden og kom til hans helligdom, som han har helliget for evig tid. Tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede må vende seg bort fra dere.
For når dere vender om til Herren, skal brødrene og sønnene deres finne barmhjertighet hos dem som tok dem til fange, og vende tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende ansiktet bort fra dere dersom dere vender om til ham.»
Ilbudene dro fra by til by i Efraims og Manasses land og helt til Sebulon, men folk lo av dem og spottet dem.
Men noen menn fra Asjer, Manasse og Sebulon ydmyket seg og kom til Jerusalem.
Også i Juda virket Guds hånd, så han ga dem ett hjerte til å gjøre det kongen og høvdingene hadde befalt etter Herrens ord.
Og det samlet seg en stor folkemengde i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høytid i den andre måneden – en overmåte stor forsamling.
De reiste seg og fjernet altrene som var i Jerusalem; alle røkelsesaltrene fjernet de og kastet dem i Kidron-bekken.
Så slaktet de påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene skammet seg og helliget seg, og de førte fram brennofre til Herrens hus.
De stilte seg på sin plass, slik det var foreskrevet dem etter loven til Moses, Guds mann. Prestene stenket blodet, som de tok imot fra levittenes hånd.
For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg, og levittene sto for slaktingen av påskelammene for alle som ikke var rene, for å hellige dem til Herren.
For en stor mengde av folket, mange fra Efraim og Manasse, Jissakar og Sebulon, hadde ikke renset seg. De spiste påskelammet, men ikke slik det var skrevet. Men Hiskia ba for dem og sa: «Må Herren, den gode, tilgi
enhver som har rettet hele sitt hjerte til å søke Gud Herren, sine fedres Gud, selv om det ikke er i samsvar med helligdommens renhet.»
Og Herren hørte på Hiskia og helbredet folket.
Så feiret Israels barn som var til stede i Jerusalem, de usyrede brøds høytid i sju dager med stor glede. Og levittene og prestene lovpriste Herren dag for dag med kraftige instrumenter for Herren.
Og Hiskia talte til hjertet på alle levittene som viste god innsikt i tjenesten for Herren. I sju dager spiste de av høytidsofferet, mens de ofret fredsoffer og takket Herren, sine fedres Gud.
Og hele forsamlingen kom overens om å feire i sju dager til, og de feiret sju dager med glede.
For Hiskia, konge av Juda, ga forsamlingen tusen okser og sju tusen stykker småfe, og stormennene ga forsamlingen tusen okser og ti tusen stykker småfe; og prestene helliget seg i stort antall.
Og hele Judas forsamling gledet seg, og prestene og levittene, og hele forsamlingen som var kommet fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land, og de som bodde i Juda.
Det var stor glede i Jerusalem, for siden dagene til Salomo, Davids sønn, Israels konge, hadde ikke noe slikt hendt i Jerusalem.
Og de levittiske prestene reiste seg og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og bønnen deres nådde fram til hans hellige bolig, til himmelen.