Joasj var sju år gammel da han ble konge, og han regjerte førti år i Jerusalem. Hans mor het Sibja og var fra Beer-Sjeba.
Joasj gjorde det som var rett i Herrens øyne i alle de dager presten Jojada levde.
Jojada tok to hustruer til ham, og han fikk sønner og døtre.
Etter dette fikk Joasj i sinne å sette Herrens hus i stand.
Han samlet prestene og levittene og sa til dem: «Dra ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel til å sette i stand deres Guds hus år etter år. Skynd dere med denne saken!» Men levittene skyndte seg ikke.
Da kalte kongen til seg ypperstepresten Jojada og sa til ham: «Hvorfor har du ikke krevd av levittene at de skal bringe inn fra Juda og Jerusalem den avgiften som Moses, Herrens tjener, og Israels forsamling fastsatte for vitnesbyrdets telt?»
For sønnene til Atalja, den ugudelige, hadde brutt seg inn i Guds hus, og også alle de hellige tingene i Herrens hus brukte de til Baalene.
Så bød kongen, og de laget en kiste og satte den utenfor porten til Herrens hus.
Og det ble kunngjort i Juda og Jerusalem at de skulle bringe til Herren den avgiften som Moses, Guds tjener, hadde pålagt Israel i ørkenen.
Da gledet alle høvdingene og hele folket seg, og de bar det fram og kastet det i kisten, helt til den var full.
Og hver gang kisten ble brakt til kongens tilsyn ved levittene, og de så at det var mye sølv i den, kom kongens skriver og yppersteprestens tilsynsmann og tømte kisten. Så løftet de den og førte den tilbake til dens plass. Slik gjorde de dag etter dag, og de samlet inn sølv i store mengder.
Kongen og Jojada ga det til dem som utførte arbeidet med tjenesten i Herrens hus. De leide steinhoggere og tømmermenn til å fornye Herrens hus, og også jern- og bronsesmeder til å utbedre Herrens hus.
Og arbeiderne arbeidet, og utbedringsarbeidet skred fram under deres hender. De gjenreiste Guds hus etter dets rette mål og styrket det.
Da de var ferdige, brakte de resten av pengene fram for kongen og Jojada, og det ble laget redskaper av dem til Herrens hus: redskaper til tjenesten og til brennofrene, skåler og kar av gull og sølv. Og de bar stadig fram brennoffer i Herrens hus i alle Jojadas dager.
Men Jojada ble gammel og mett av dager og døde; han var hundre og tretti år gammel da han døde.
De begravde ham i Davidsbyen hos kongene, for han hadde gjort godt mot Israel og mot Gud og hans hus.
Men etter Jojadas død kom Judas høvdinger og kastet seg ned for kongen; da hørte kongen på dem.
De forlot Herrens, sine fedres Guds hus, og dyrket asjerastolpene og gudebildene. Da kom det vrede over Juda og Jerusalem for denne deres skyld.
Han sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til Herren, og de advarte dem, men de hørte ikke.
Da ikledde Guds Ånd seg Sakarja, presten Jojadas sønn. Han stilte seg opp over folket og sa til dem: «Så sier Gud: Hvorfor overtreder dere Herrens bud? Dere vil ikke ha fremgang. Fordi dere har forlatt Herren, har han forlatt dere.»
Men de sammensvor seg mot ham og steinet ham på kongens befaling i forgården til Herrens hus.
Kong Joasj kom ikke i hu den godhet som Jojada, hans far, hadde vist ham, og han drepte sønnen hans. Idet han døde, sa han: «Må Herren se det og kreve regnskap!»
Og det skjedde, da året var omme, at arameernes hær dro opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem, utryddet alle folkets høvdinger og sendte alt byttet sitt til kongen i Damaskus.
For selv om arameernes hær kom med bare noen få menn, ga Herren en overmåte stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de straffedommer over Joasj.
Og da de dro bort fra ham – for de lot ham ligge igjen i mange lidelser – sammensverget hans tjenere seg mot ham på grunn av blodet til presten Jojadas sønner. De drepte ham på sengen hans, og han døde. De begravde ham i Davids by, men de begravde ham ikke i kongegravene.
Og disse var de som sammensverget seg mot ham: Sabad, sønn av Sjimat, ammonittkvinnen, og Josabad, sønn av Sjimrit, moabittkvinnen.
Om hans sønner, de mange profetordene mot ham og gjenreisningen av Guds hus – se, de er skrevet i utlegningen av Kongenes bok. Og hans sønn Amasja ble konge i hans sted.