Og Asa gjorde det som var godt og rett i Herren sin Guds øyne.
Han tok bort de fremmede altrene og offerhaugene, slo steinstøttene i stykker og hogg ned Asjera-stolpene.
Han bød Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og å holde loven og budet.
Og han fjernet offerhaugene og røkelsesalterne fra alle byene i Juda, og riket hadde ro under ham.
Og han bygde festningsbyer i Juda, for landet hadde ro, og det var ingen krig mot ham i disse årene, for Herren hadde gitt ham hvile.
Og han sa til Juda: «La oss bygge disse byene og omgi dem med mur og tårn, porter og slåer. Ennå ligger landet åpent for oss, for vi har søkt Herren vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter.» Så bygde de, og de hadde fremgang.
Asa hadde en hær som bar store skjold og spyd, tre hundre tusen fra Juda; og fra Benjamin to hundre og åtti tusen som bar skjold og spente bue. Alle disse var mektige stridsmenn.
Og Serah kusjitten dro ut mot dem med en hær på en million mann og tre hundre stridsvogner, og han kom helt til Maresja.
Da dro Asa ut mot ham, og de fylket seg til strid i Sefata-dalen ved Maresja.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: «Herre, det er ingen utenom deg som kan hjelpe, enten det er den mektige eller den kraftløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for til deg støtter vi oss, og i ditt navn har vi rykket fram mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud, la ikke et menneske holde stand mot deg!»
Da slo Herren kusjittene foran Asa og foran Juda, og kusjittene flyktet.
Asa og folket som var med ham, forfulgte dem helt til Gerar. Det falt så mange av kusjittene at de ikke kunne komme seg igjen, for de ble knust for Herrens ansikt og for hans hær. Og de bar med seg et overmåte stort bytte.
De slo alle byene omkring Gerar, for redselen for Herren var over dem. Og de plyndret alle byene, for det var et stort bytte i dem.
De angrep også buskapens telt og førte bort småfe i mengdevis og kameler, og vendte tilbake til Jerusalem.