Da sa Elisja: «Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen ved denne tiden skal en sea fint mel koste en sjekel, og to sea bygg en sjekel, i Samarias port.»
Da svarte høvedsmannen, som kongen støttet seg til, gudsmannen og sa: «Om så Herren gjorde luker i himmelen, kunne vel dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.»
Det var fire spedalske menn ved inngangen til porten. De sa til hverandre: «Hvorfor blir vi sittende her til vi dør?
Hvis vi sier: ‘Vi vil gå inn i byen’, så er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss nå gå over til arameernes leir! Lar de oss leve, så lever vi; dreper de oss, så dør vi.»
Så brøt de opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, da var det ikke en mann der.
For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Se, Israels konge har leid hetittenes konger og Egypts konger til å rykke mot oss!»
Da brøt de opp og flyktet i skumringen. De etterlot teltene, hestene og eslene sine, leiren akkurat slik den stod, og flyktet for å berge livet.
Da disse spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt og spiste og drakk. De tok sølv, gull og klær derfra, og gikk bort og gjemte det. Så vendte de tilbake, gikk inn i et annet telt, tok med seg derfra, og gikk bort og gjemte det.
Så sa de til hverandre: «Det er ikke rett det vi gjør. Denne dagen er en dag med gledesbudskap, og vi tier stille! Venter vi til morgenlyset, vil skylden finne oss. Kom nå, la oss gå og melde det til kongens hus.»
Så kom de og ropte til byens portvakt og fortalte dem og sa: «Vi kom til arameernes leir, og se, der var det ikke en mann og ingen lyd av mennesker; bare hestene og eslene sto bundet, og teltene sto som de var.»
Da ropte han på portvaktene, og de meldte det inne i kongens hus.
Da sto kongen opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi sulter, og derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute på marken. De tenker: ‘Når de drar ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.’»
Da svarte en av tjenerne hans og sa: «La dem ta fem av de hestene som er igjen her i byen. Se, de er som hele den mengden av Israel som er igjen her; se, de er som hele den mengden av Israel som har gått til grunne. La oss sende dem av sted og se!»
Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes hær og sa: «Dra av sted og se!»
Så dro de etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i sin hast. Så vendte sendebudene tilbake og meldte det til kongen.
Da gikk folket ut og plyndret arameernes leir. Og en sea fint mel kostet en sjekel, og to sea bygg en sjekel, etter Herrens ord.
Kongen hadde satt den høvedsmannen hvis hånd han støttet seg på, til å ha oppsyn med porten. Men folket trampet ham ned i porten så han døde, slik Guds mann hadde sagt – det han sa da kongen kom ned til ham.
Og det skjedde slik som Guds mann hadde sagt til kongen: «To sea bygg for en sjekel, og en sea fint mel for en sjekel, skal det være i morgen på denne tid i Samarias port.»
Da svarte høvedsmannen gudsmannen og sa: «Se, om Herren skulle lage luker i himmelen, kunne vel dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
Og slik gikk det ham; folket trampet ham ned i porten, så han døde.