Det skjedde da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en storm, at Elia og Elisja gikk fra Gilgal.
Og Elia sa til Elisja: «Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel.» Men Elisja sa: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever: Jeg forlater deg ikke.» Så dro de ned til Betel.
Profetsønnene i Betel gikk ut til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra ditt hode?» Han sa: «Jeg vet det også; ti bare stille!»
Da sa Elia til ham: «Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.» Men han svarte: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever: Jeg forlater deg ikke.» Så kom de til Jeriko.
Da trådte profetsønnene i Jeriko fram til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg, over ditt hode?» Han svarte: «Også jeg vet det. Ti stille!»
Da sa Elia til ham: «Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.» Men han sa: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever: Jeg forlater deg ikke.» Så gikk de begge.
Og femti menn av profetsønnene gikk og ble stående langt borte, midt imot dem, mens de to stod ved Jordan.
Da tok Elia kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Det delte seg til begge sider, og de gikk begge over på tørr grunn.
Da de var gått over, sa Elia til Elisja: «Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.» Elisja sa: «La en dobbel del av din ånd tilfalle meg!»
Han sa: «Det er en vanskelig ting du ber om. Dersom du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det bli slik for deg; men hvis ikke, skal det ikke skje.»
Mens de gikk videre og talte sammen, se, da kom det en ildvogn og ildhester og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór i stormen opp til himmelen.
Elisja så det og ropte: «Min far, min far! Israels vogner og ryttere!» Og han så ham ikke mer. Da grep han tak i klærne sine og rev dem i to stykker.
Så tok han opp Elias kappe, som var falt av ham, og vendte tilbake og stod ved Jordans bredd.
Han tok kappen som var falt av Elia, slo på vannet og sa: «Hvor er Herren, Elias Gud?» Da han også slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
Da profetsønnene fra Jeriko, som sto på avstand, så ham, sa de: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
Da sa de til ham: «Se, her hos dine tjenere er det femti sterke menn. La dem gå og lete etter din herre. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene.» Men han sa: «Dere skal ikke sende noen.»
Men de trengte inn på ham helt til han ble forlegen, og han sa: «Send dem!» Så sendte de femti mann, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Og de vendte tilbake til ham mens han oppholdt seg i Jeriko, og han sa til dem: «Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?»
Mennene i byen sa til Elisja: «Se, byen ligger godt til, som min herre ser, men vannet er dårlig, og landet volder utidige fødsler.»
Da sa han: «Hent meg en ny skål og legg salt i den!» Og de brakte den til ham.
Da gikk han ut til vannkilden, kastet salt i den og sa: «Så sier Herren: Jeg har helbredet dette vannet. Det skal ikke lenger komme død eller ufruktbarhet derfra.»
Og vannet ble leget, og har vært det helt til denne dag, etter det ordet Elisja talte.
Derfra dro han opp til Betel. Mens han gikk oppover veien, kom noen smågutter ut fra byen. De spottet ham og ropte til ham: «Gå opp, din flintskalle! Gå opp, din flintskalle!»
Han vendte seg om, og da han fikk se dem, forbannet han dem i Herrens navn. Da kom to binner ut av skogen og sønderrev førtito av guttene.
Derfra gikk han til Karmel-fjellet, og derfra vendte han tilbake til Samaria.