I Ahas' tolvte år som konge i Juda ble Hosea, sønn av Ela, konge i Samaria over Israel, og han regjerte i ni år.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som de kongene i Israel som var før ham.
Mot ham dro assyrerkongen Salmanassar opp, og Hosea ble hans tjener og betalte ham skatt.
Men kongen av Assyria oppdaget en sammensvergelse hos Hosea. Han hadde sendt sendebud til So, kongen av Egypt, og brakte ikke lenger skatt til kongen av Assyria slik han hadde gjort år for år. Da pågrep kongen av Assyria ham og satte ham i fengsel.
Så dro kongen av Assyria opp over hele landet; han dro opp mot Samaria og beleiret den i tre år.
I Hoseas niende år inntok kongen av Assyria Samaria; han bortførte Israel til Assyria og bosatte dem i Halah og ved Habor, Gozans elv, og i Medias byer.
Det skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren sin Gud, han som hadde ført dem opp fra Egypts land, fra under hånden til Farao, Egypts konge, og de fryktet andre guder.
Og de vandret etter skikkene til de folkene som Herren hadde drevet ut foran Israels barn, og etter de skikkene som Israels konger hadde innført.
Og Israels barn gjorde i det skjulte ting som ikke var rette mot Herren sin Gud, og de bygde seg offerhauger i alle sine byer, fra vakttårn til befestet by.
De reiste seg støtter og Asjera-stolper på hver høy haug og under hvert grønt tre.
Og de brente røkelse der på alle offerhaugene, slik som de folkeslagene Herren hadde ført bort foran dem, og de gjorde onde ting for å egge Herren til vrede.
Og de dyrket avgudene, som Herren hadde sagt til dem: «Dere skal ikke gjøre dette.»
Og Herren advarte Israel og Juda ved alle sine profeter og alle seerne, og sa: «Vend om fra deres onde veier, og hold mine bud og mine forskrifter, etter hele den loven som jeg bød deres fedre, og som jeg sendte til dere ved mine tjenere profetene.»
Men de ville ikke høre, og de gjorde nakken stiv, lik sine fedres nakke, de som ikke trodde på Herren sin Gud.
De forkastet hans forskrifter og hans pakt som han hadde sluttet med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han hadde vitnet for dem. De fulgte tomheten og ble tomme, og de fulgte folkeslagene rundt dem, enda Herren hadde befalt dem at de ikke skulle gjøre som dem.
De forlot alle Herren deres Guds bud og laget seg et støpt bilde, to kalver. De laget en Asjera-stolpe, bøyde seg for hele himmelens hær og dyrket Baal.
De lot sine sønner og døtre gå gjennom ilden, drev med spådomskunster og varseltydning, og solgte seg selv til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, så de vakte hans harme.
Da ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn; det ble ingen igjen uten Juda stamme alene.
Heller ikke Juda holdt Herren deres Guds bud, men de vandret i de skikkene som Israel hadde innført.
Derfor forkastet Herren hele Israels ætt; han plaget dem og ga dem i hendene på plyndrere, inntil han hadde kastet dem bort fra sitt åsyn.
For han rev Israel løs fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Og Jeroboam drev Israel bort fra å følge Herren og førte dem ut i en stor synd.
Og Israels barn vandret i alle syndene som Jeroboam hadde gjort; de vek ikke fra dem.
Inntil Herren fjernet Israel fra sitt åsyn, slik han hadde talt ved alle sine tjenere profetene. Så ble Israel ført bort fra sin jord til Assyria, der de har vært til denne dag.
Og kongen av Assyria førte folk fra Babel, Kuta, Avva, Hamat og Sefarvajim og bosatte dem i Samarias byer i stedet for Israels barn. De tok Samaria i eie og bosatte seg i byene der.
Da de begynte å bo der, fryktet de ikke Herren. Så sendte Herren løver iblant dem, og de drepte folk blant dem.
Da sa de til assyrerkongen: «De folkeslagene som du har ført bort og latt bosette seg i Samarias byer, kjenner ikke skikken for landets gud. Derfor har han sendt løver iblant dem, og se, de dreper dem, fordi de ikke kjenner skikken for landets gud.»
Da bød kongen av Assyria og sa: «Før dit en av prestene som dere førte bort derfra! La dem dra og bosette seg der, så han kan lære dem retten for landets gud.»
Da kom en av prestene som de hadde ført bort fra Samaria, og bosatte seg i Betel, og han lærte dem hvordan de skulle frykte Herren.
Men hvert folk laget seg sine egne guder og satte dem i husene på offerhaugene som samaritanene hadde laget – hvert folk i sine byer, der de bodde.
Mennene fra Babel laget Sukkot-Benot, mennene fra Kut laget Nergal, og mennene fra Hamat laget Asjima.
Og avvittene laget Nibhaz og Tartak, og sefarvittene brente sine sønner i ilden for Adrammelek og Anammelek, Sefarvajims guder.
De fryktet også Herren, og de innsatte for seg prester for offerhaugene fra alle lag av folket, og de ofret for dem i husene på offerhaugene.
De fryktet Herren, men de dyrket også sine egne guder etter skikken til de folkeslagene de var ført bort fra.
Helt til denne dag gjør de etter de første skikkene. De frykter ikke Herren, og de gjør ikke etter sine forskrifter og sin rett, og heller ikke etter den lov og det bud som Herren bød Jakobs sønner, han som han ga navnet Israel.
Og Herren sluttet en pakt med dem og bød dem: Dere skal ikke frykte andre guder, ikke bøye dere for dem, ikke tjene dem og ikke ofre til dem.
Men Herren, som førte dere opp fra Egypts land med stor kraft og med utstrakt arm, ham skal dere frykte, ham skal dere tilbe, og til ham skal dere ofre.
Og de forskriftene og rettsreglene, den loven og det budet som han skrev for dere, skal dere gi akt på å gjøre alle dager, og dere skal ikke frykte andre guder.
Og den pakten jeg sluttet med dere, skal dere ikke glemme, og dere skal ikke frykte andre guder.
Men Herren deres Gud skal dere frykte, og han skal fri dere fra alle deres fienders hånd.
Men de ville ikke høre; de fortsatte å handle etter sin tidligere skikk.
Slik fryktet disse folkeslagene Herren, men de dyrket sine utskårne bilder. Også barna og barnebarna deres gjør den dag i dag som deres fedre gjorde.