I det andre året til Joasj, sønn av Joahas, Israels konge, ble Amasja, sønn av Joasj, konge i Juda.
Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og i tjueni år regjerte han i Jerusalem. Hans mor het Jehoaddan og var fra Jerusalem.
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke som sin stamfar David; i alt slik som Joasj, hans far, hadde gjort, gjorde han.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket ofret og brente fremdeles røkelse på haugene.
Da kongedømmet sto fast i hans hånd, slo han i hjel de av sine tjenere som hadde slått i hjel kongen, hans far.
Men drapsmennenes barn drepte han ikke, slik det står skrevet i Mose lovbok, der Herren befalte: «Fedre skal ikke lide døden for barns skyld, og barn skal ikke lide døden for fedres skyld; men enhver skal lide døden for sin egen synd.»
Det var han som slo Edom i Saltdalen, ti tusen mann. Han inntok Sela i kamp og kalte den Jokteel, som den heter den dag i dag.
Da sendte Amasja bud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge, og lot si: «Kom, la oss se hverandre ansikt til ansikt!»
Da sendte Joasj, kongen i Israel, bud til Amasja, kongen i Juda, og sa: «Tistelen på Libanon sendte bud til sedertreet på Libanon og sa: ‘Gi min sønn din datter til kone!’ Men markens ville dyr på Libanon gikk forbi og trampet tistelen ned.
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har gjort deg overmodig. Nyt din ære og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, du og Juda med deg?»
Men Amasja hørte ikke. Da dro Israels konge Joasj opp, og han og Judas konge Amasja møttes ansikt til ansikt i Bet-Sjemesj, som tilhører Juda.
Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sine telt.
Og Joasj, Israels konge, tok Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Ahasja, til fange i Bet-Sjemesj. Han kom til Jerusalem og rev ned et stykke av Jerusalems mur, fra Efraim-porten til Hjørneporten, fire hundre alen.
Og han tok alt gullet og sølvet og alle karene som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus, og gislene, og vendte tilbake til Samaria.
Det som ellers er å fortelle om Joasj, det han gjorde og hans makt, og hvordan han førte krig mot Amasja, Judas konge, står ikke det skrevet i krønikeboken for Israels konger?
Og Joasj la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i Samaria hos Israels konger, og hans sønn Jeroboam ble konge i hans sted.
Og Amasja, sønn av Joasj, konge av Juda, levde femten år etter at Joasj, sønn av Joahas, konge av Israel, var død.
Resten av Amasjas historie, står ikke det skrevet i Judas kongers krønike?
De stiftet en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj. Men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
Så løftet de ham opp på hestene, og han ble begravet i Jerusalem hos sine fedre i Davidsbyen.
Og hele Judas folk tok Asarja, da han var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i hans far Amasjas sted.
Det var han som bygde Elat og førte den tilbake til Juda, etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine fedre.
I det femtende året til Amasja, sønn av Joasj, kongen av Juda, ble Jeroboam, sønn av Joasj, konge over Israel, og han regjerte i Samaria i førtien år.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vek ikke fra noen av de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde forledet Israel til.
Han førte Israels grense tilbake, fra inngangen til Hamat og helt til Arabasjøen, etter det ordet som Herren, Israels Gud, hadde talt ved sin tjener Jona, sønn av Amittai, profeten fra Gat-Hefer.
For Herren hadde sett at Israels nød var svært bitter; det var ute med både bundet og fri, og det fantes ingen hjelper for Israel.
Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.
Resten av det som er å fortelle om Jeroboam, alt det han gjorde og hans styrke, hvordan han førte krig og hvordan han vant Damaskus og Hamat tilbake til Juda i Israel – står ikke det skrevet i Israels kongers krønikebok?
Og Jeroboam la seg til hvile hos sine fedre, hos Israels konger, og hans sønn Sakarja ble konge i hans sted.