Ahab hadde sytti sønner i Samaria. Og Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til stormennene i Jisreel, til de eldste og til formynderne for Ahabs sønner, og sa:
Nå, når dette brevet kommer til dere, dere som har deres herres sønner hos dere, og som har stridsvognene og hestene, en festningsby og våpnene,
så se ut den beste og mest rettskafne blant deres herres sønner, sett ham på hans fars trone og strid for deres herres hus!
Men de ble overmåte forferdet og sa: «Se, de to kongene kunne ikke holde stand mot ham; hvordan skal da vi kunne holde stand?»
Da sendte slottshøvdingen og byhøvdingen, de eldste og formynderne bud til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere, og alt du sier til oss, vil vi gjøre. Vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som er godt i dine øyne.»
Da skrev han et brev til dem for andre gang og sa: «Dersom dere holder med meg og hører på min røst, ta da hodene til mennene, deres herres sønner, og kom til meg i Jisreel i morgen på denne tiden.» Kongens sønner, sytti menn, var hos byens stormenn, som fostret dem opp.
Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og slaktet sytti mann. De la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jisreel.
Så kom budet og meldte ham og sa: «De har brakt kongssønnenes hoder.» Da sa han: «Legg dem i to hauger ved inngangen til porten til i morgen!»
Om morgenen gikk han ut, trådte fram og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, det var jeg som sammensverget meg mot min herre og drepte ham, men hvem har slått alle disse i hjel?
Vit da at intet av Herrens ord faller til jorden, det som Herren har talt mot Ahabs hus; og Herren har gjort det han talte ved sin tjener Elia.»
Så slo Jehu i hjel alle som var tilbake av Ahabs hus i Jisreel, og alle hans stormenn, hans nære venner og hans prester, helt til han ikke lot en eneste overlevende bli igjen.
Så brøt han opp og dro av sted mot Samaria. Da var han ved Bet-Eked-Haroim på veien.
Da møtte Jehu brødrene til Ahasja, Judas konge, og spurte: «Hvem er dere?» De svarte: «Vi er Ahasjas brødre, og vi drar ned for å hilse på kongens sønner og dronningmorens sønner.»
Da sa han: «Grip dem levende!» Så grep de dem levende og slaktet dem ved brønnen i Bet-Eked, to og førti mann; han lot ikke én av dem bli igjen.
Da han dro videre derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Han hilste på ham og sa til ham: «Er ditt hjerte oppriktig mot mitt, slik mitt hjerte er mot ditt?» Jonadab svarte: «Ja.» Jehu sa: «Hvis det er så, gi meg hånden din!» Han ga ham hånden, og Jehu lot ham stige opp til seg i vognen.
Og han sa: «Kom med meg og se min nidkjærhet for Herren!» Og de lot ham kjøre i hans vogn.
Og da han kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen av Ahabs hus i Samaria, helt til han hadde utryddet dem, etter det ordet som Herren hadde talt til Elia.
Så samlet Jehu hele folket og sa til dem: «Ahab dyrket Baal lite; Jehu skal dyrke ham mye!
Kall nå alle Baals profeter, alle hans tjenere og alle hans prester hit til meg. Ikke én må mangle, for jeg har et stort slaktoffer for Baal. Hver den som mangler, skal ikke få leve.» Men Jehu gjorde dette med svik for å utrydde Baals-dyrkerne.
Jehu sa: «Lys ut en hellig høytidssamling for Baal!» Og de utropte den.
Og Jehu sendte bud over hele Israel, og alle Baals dyrkere kom; det var ikke en eneste mann igjen som ikke kom. De gikk inn i Baals hus, og Baals hus ble fullt fra ende til annen.
Så sa han til ham som hadde tilsyn med kleskammeret: «Hent ut kledninger til alle Baals tjenere!» Og han hentet kledninger ut til dem.
Så gikk Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, inn i Baals hus. Han sa til Baals tjenere: «Søk og se etter at det ikke finnes noen av Herrens tjenere her hos dere, men bare Baals tjenere alene!»
Så gikk de inn for å ofre slaktoffer og brennoffer. Men Jehu hadde stilt opp åtti mann utenfor og sa: «Om noen av de mennene jeg overgir i deres hender, slipper unna, skal det være liv for liv.»
Da han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til drabantene og offiserene: «Gå inn og slå dem ned! La ikke én mann slippe ut!» Så slo de dem med sverdets egg, og drabantene og offiserene kastet dem ut og gikk helt inn i borgen i Baals hus.
Så bar de ut støttene i Baals hus og brente dem opp.
De rev ned Baals steinstøtte og de rev ned Baals hus, og de gjorde det til latriner, slik det er den dag i dag.
Slik utryddet Jehu Baal fra Israel.
Men fra syndene til Jeroboam, Nebats sønn, som han hadde fått Israel til å begå, vek Jehu ikke – fra gullkalvene i Betel og i Dan.
Og Herren sa til Jehu: Fordi du har gjort det godt og utført det som er rett i mine øyne, og har gjort mot Ahabs hus alt det som var i mitt hjerte, skal dine sønner sitte på Israels trone til fjerde ledd.
Men Jehu la ikke vinn på å vandre i Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte; han vek ikke fra Jeroboams synder, som han hadde fått Israel til å gjøre.
I de dager begynte Herren å rive stykker av Israel, og Hasael slo dem langs hele Israels grense.
Fra Jordan mot solens oppgang, hele Gileads land – gadittene, rubenittene og manassittene – fra Aroer ved Arnon-elven, både Gilead og Basan.
Det som ellers er å fortelle om Jehu, alt det han gjorde og all hans makt, står ikke det skrevet i Israels kongers krønikebok?
Og Jehu la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Samaria. Og hans sønn Joahas ble konge i hans sted.
Og den tiden Jehu regjerte over Israel i Samaria, var tjueåtte år.