Hør dette ordet, en klagesang som jeg tar opp over dere, Israels hus!
Falt er hun, hun skal ikke mer reise seg, jomfruen Israel. Hun ligger forlatt på sin egen jord, det er ingen som reiser henne opp.
For så sier Herren Gud: Den byen som drar ut med tusen, skal ha hundre igjen, og den som drar ut med hundre, skal ha ti igjen for Israels hus.
For så sier Herren til Israels hus: Søk meg og lev!
Søk ikke til Betel, gå ikke til Gilgal, og dra ikke over til Beer-Sjeba. For Gilgal skal sannelig føres i eksil, og Betel skal bli til intet.
Søk Herren, så skal dere leve, så han ikke bryter løs som ild over Josefs hus og fortærer, og det er ingen som slukker for Betel.
De som forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden!
Han som skapte Sjustjernen og Orion, han som vender dødsskygge til morgen og formørker dagen til natt, han som kaller på havets vann og øser dem ut over jordens overflate – Herren er hans navn.
Han som lar ødeleggelse lyne fram mot den sterke, og ødeleggelse kommer over festningen.
De hater den som irettesetter i porten, og de avskyr den som taler oppriktig.
Derfor, fordi dere tråkker på den fattige og tar avgift i korn fra ham: Hus av huggen stein har dere bygd, men dere skal ikke bo i dem; herlige vingårder har dere plantet, men dere skal ikke drikke vinen fra dem.
For jeg vet at deres overtredelser er mange og deres synder tallrike; dere forfølger den rettferdige, tar imot bestikkelser og skyver de fattige til side i porten.
Derfor tier den kloke i den tid, for det er en ond tid.
Søk det gode og ikke det onde, så dere får leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med dere, slik dere har sagt.
Hat det onde og elsk det gode, og la retten stå fast i porten! Kanskje vil Herren, hærskarenes Gud, være nådig mot Josefs rest.
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det lyde klagerop, og i alle gater skal de si: «Ve, ve!» De skal kalle bonden til sorg, og dem som kjenner klagesangen, til klagerop.
Og i alle vingårder skal det være klagerop, for jeg vil gå midt igjennom deg, sier Herren.
Ve dem som lengter etter Herrens dag! Hva skal dere med Herrens dag? Den er mørke, og ikke lys.
Det er som når en mann flykter fra en løve og en bjørn møter ham; han kommer inn i huset og støtter hånden mot veggen, og slangen biter ham.
Er ikke Herrens dag mørke og ikke lys, belgmørk og uten glans?
Jeg hater, jeg forakter høytidene deres, og jeg vil ikke kjenne duften fra festforsamlingene deres.
For om dere bærer fram brennoffer og grødeofrene deres til meg, finner jeg ikke behag i dem; og fredsofferet av gjøkalvene deres ser jeg ikke på.
Ta bort fra meg larmen av dine sanger! Klangen fra dine harper vil jeg ikke høre.
Men la retten rulle fram som vann, og rettferdigheten som en uuttørkelig strøm.
Bar dere fram slaktoffer og grødeoffer for meg i ørkenen i førti år, Israels hus?
Og dere bar Sakkut, deres konge, og Kevan, deres gudebilder, deres guds stjerne, som dere har laget dere.
Jeg vil føre dere i eksil bortenfor Damaskus, sier Herren; hærskarenes Gud er hans navn.