Ord av Agur, Jakes sønn, utsagnet. Mannens tale til Itiel, til Itiel og Ukal:
For jeg er mer ufornuftig enn noen mann, og et menneskes forstand har jeg ikke.
Jeg har ikke lært visdom, og kunnskap om den Hellige kjenner jeg ikke.
Hvem steg opp til himmelen og steg ned? Hvem samlet vinden i sine never? Hvem bandt vannet i et klede? Hvem reiste opp alle jordens ender? Hva er hans navn, og hva er hans sønns navn? Du vet det jo!
Hvert ord fra Gud er lutret; han er et skjold for dem som søker tilflukt hos ham.
Legg ikke noe til hans ord, ellers irettesetter han deg, og du blir stående som en løgner.
To ting ber jeg deg om; nekt meg dem ikke før jeg dør:
Hold falskhet og løgnens ord langt borte fra meg. Gi meg verken fattigdom eller rikdom, men fø meg med mitt tilmålte brød,
så jeg ikke blir mett og fornekter deg og sier: «Hvem er Herren?», eller blir fattig og stjeler og forgriper meg på min Guds navn.
Baktal ikke en tjener for hans herre, for at han ikke skal forbanne deg og du må bære skyld.
En slekt som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor.
En slekt som er ren i sine egne øyne, men som ikke er vasket ren for sitt eget skarn.
En slekt – hvor stolte dens øyne er, og dens øyelokk løfter seg!
En slekt hvis tenner er sverd og hvis jeksler er kniver, for å fortære de elendige fra jorden og de fattige fra menneskene.
Blodiglen har to døtre: «Gi hit! Gi hit!» Tre er de som aldri blir mette, fire som aldri sier: «Nok!»
Dødsriket og det lukkede morsliv, jorden som aldri blir mett av vann, og ilden som aldri sier: «Nok!»
Et øye som spotter sin far og forakter lydighet mot sin mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
Tre ting er for underfulle for meg, og fire fatter jeg ikke:
Ørnens vei på himmelen, slangens vei over klippen, skipets vei midt i havet og en manns vei med en ung kvinne.
Slik er en utro kvinnes vei: Hun spiser og tørker seg om munnen og sier: «Jeg har ikke gjort noe ondt.»
Under tre ting skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
under en slave når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en slavekvinne når hun arver sin frue.
Fire er de som er små på jorden, og de er overmåte vise:
Maurene er et folk uten styrke, likevel gjør de i stand sin føde om sommeren.
Fjellgrevlingene er et folk uten styrke, likevel bygger de sitt hus i klippen.
Gresshoppene har ingen konge, likevel drar de alle ut i fylking.
Firfislen kan du gripe med hendene, og likevel er den i kongers palasser.
Tre skrider staselig fram, og fire har en staselig gang:
Løven, en kjempe blant dyrene, som ikke vender om for noen,
en stridshest med gjord om lendene, en bukk, og en konge som ingen kan reise seg mot.
Om du har vært tåpelig og opphøyd deg selv, eller om du har pønsket på ondt: Legg hånden på munnen!
For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir strid.