Så kom engelen som talte med meg, tilbake og vekket meg, lik en mann som vekkes av sin søvn.
Og han sa til meg: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser, og se, en lysestake helt av gull, med sin oljeskål på toppen og sine sju lamper på den, og sju rør til hver av lampene som er på toppen av den.
Og to oliventrær står ved den, ett på høyre side av skålen og ett på dens venstre side.»
Og jeg svarte og sa til engelen som talte med meg: «Hva er disse, min herre?»
Og engelen som talte med meg, svarte og sa til meg: «Vet du ikke hva disse er?» Og jeg sa: «Nei, min herre.»
Da svarte han og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier hærskarenes Herre.
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette! Han skal føre fram toppsteinen under høye rop: «Nåde, nåde over den!»
Og Herrens ord kom til meg, og det sa:
Serubabels hender har grunnlagt dette huset, og hans hender skal fullføre det. Og du skal kjenne at hærskarenes Herre har sendt meg til dere.
For hvem forakter de små begynnelsers dag? De skal glede seg når de ser blyloddet i Serubabels hånd. Disse sju er Herrens øyne, som farer over hele jorden.
Da tok jeg til orde og sa til ham: «Hva er disse to oliventrærne til høyre for lysestaken og til venstre for den?»
Og jeg tok til orde for annen gang og sa til ham: «Hva er de to olivengrenene ved siden av de to gullrørene, som tømmer ut gullet fra seg?»
Da sa han til meg: «Vet du ikke hva disse er?» Jeg svarte: «Nei, min herre.»
Da sa han: «Dette er de to oljesalvede som står hos hele jordens Herre.»