Hva er da jødens fortrinn, eller hva er nytten av omskjærelsen?
Mye, på alle måter! For først og fremst ble de betrodd Guds ord.
For hva om noen var utro? Skulle vel deres utroskap gjøre Guds trofasthet til intet?
Langt derifra! La det stå fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske en løgner, slik det står skrevet: For at du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du går i rette.
Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er da Gud urettferdig når han fører vreden over oss? Jeg taler på menneskelig vis.
Langt ifra! For hvordan skal Gud ellers dømme verden?
For dersom Guds sannhet ved min løgn strømmet over til hans herlighet, hvorfor blir da også jeg fremdeles dømt som en synder?
Og hvorfor ikke si – slik vi blir baktalt, og slik noen påstår at vi sier: «La oss gjøre det onde for at det gode kan komme»? Deres dom er rettferdig.
Hva da? Har vi noen fordel? Aldeles ikke! For vi har allerede anklaget både jøder og grekere for at alle er under synd.
Som det står skrevet: Det finnes ingen rettferdig, ikke en eneste.
Det er ingen som er forstandig, det er ingen som søker Gud.
Alle har veket av, alle sammen er de blitt udugelige. Det finnes ingen som gjør godt, ikke en eneste.
Deres strupe er en åpen grav, med sine tunger farer de med svik; ormegift er under deres lepper.
Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.
Deres føtter er raske til å utøse blod.
Ødeleggelse og elendighet er på deres veier,
og fredens vei har de ikke kjent.
Det er ikke gudsfrykt for deres øyne.
Men vi vet at alt det loven sier, taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal stoppes og hele verden bli skyldig for Gud.
For ved lovgjerninger vil intet kjød bli rettferdiggjort for hans åsyn; for ved loven kommer erkjennelse av synd.
Men nå er Guds rettferdighet åpenbart uten loven, bevitnet av loven og profetene.
Det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell.
For alle har syndet, og de mangler Guds herlighet,
og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen (forløsning ved løsepenge) i Kristus Jesus.
Ham stilte Gud fram som et soningsoffer ved troen på hans blod, for å vise sin rettferdighet, fordi han hadde båret over med de synder som tidligere var begått.
I Guds overbærenhet, for å vise sin rettferdighet i den nåværende tid, for at han skulle være rettferdig og rettferdiggjøre den som er av tro på Jesus.
Hvor er da rosen? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, men ved troens lov.
Vi mener altså at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
Eller er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes.
Siden Gud jo er én, han som vil rettferdiggjøre de omskårne av tro og de uomskårne ved troen.
Opphever vi da loven ved troen? Langt ifra! Tvert imot, vi stadfester loven.