For øvrig, mine brødre: Gled dere i Herren! Å skrive det samme til dere er ikke til besvær for meg, men for dere er det en trygghet.
Vokt dere for hundene, vokt dere for de onde arbeiderne, vokt dere for sønderskjærelsen!
For vi er de omskårne, vi som tjener ved Guds Ånd og roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til kjød.
Enda jeg har tillit til kjødet – dersom noen andre mener han kan stole på kjødet, kan jeg det ennå mer.
Omskåret på den åttende dag, av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer av hebreere, etter loven en fariseer.
I nidkjærhet en forfølger av menigheten, i rettferdighet etter loven ulastelig.
Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld ansett som tap.
Ja, sannelig, jeg akter også alt som tap på grunn av det overlegne ved kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre. For hans skyld har jeg lidt tap på alt, og jeg akter det som skarn, for at jeg kan vinne Kristus,
og bli funnet i ham, uten å ha min egen rettferdighet, den av loven, men den ved tro på Kristus – rettferdigheten fra Gud på grunnlag av troen,
for å kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir likedannet med hans død,
om jeg på noen måte kan nå fram til oppstandelsen fra de døde.
Ikke at jeg allerede har grepet det eller allerede er fullkommen, men jeg jager etter det, om jeg også kan gripe det, ettersom jeg også ble grepet av Kristus Jesus.
Brødre, jeg regner ikke meg selv for å ha grepet det. Men én ting: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg fram mot det som er foran.
Jeg jager mot målet, mot seiersprisen for Guds kall ovenfra i Kristus Jesus.
La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinnelag. Og om dere tenker annerledes om noe, skal Gud åpenbare også dette for dere.
Men la oss, så langt vi har nådd, vandre etter den samme regel og ha det samme sinn.
Bli mine medetterfølgere, brødre, og gi akt på dem som vandrer slik som dere har oss til forbilde.
For mange vandrer, dem som jeg ofte har sagt dere, men som jeg nå også med tårer sier er fiender av Kristi kors.
Deres ende er fortapelse, deres gud er buken, og deres herlighet er i deres skam; de har sitt sinn vendt mot det jordiske.
For vårt borgerskap er i himlene, og derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser.
Han som skal forvandle vårt fornedrelseslegeme, så det blir likt med hans herlighets legeme, etter den kraft som gjør ham i stand til også å underlegge seg alle ting.