Bli derfor Guds etterlignere, som elskede barn.
Og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en gave og et offer til Gud, til en velbehagelig duft.
Men utukt og all urenhet eller havesyke må ikke engang nevnes blant dere, slik det sømmer seg for hellige.
Heller ikke skamløshet og tåpelig tale eller lettferdig skjemt, slikt som ikke sømmer seg, men heller takksigelse.
For dette vet dere, at ingen utuktig eller uren eller grådig – som er en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike.
La ingen bedra dere med tomme ord! For på grunn av disse ting kommer Guds vrede over ulydighetens barn.
Bli derfor ikke meddelaktige med dem!
For dere var en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn.
For Åndens frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet,
idet dere prøver hva som er velbehagelig for Herren.
Og ha ikke fellesskap med mørkets ufruktbare gjerninger, men avslør dem heller!
For det som i det skjulte gjøres av dem, er skammelig endog å si.
Men alt som blir avslørt av lyset, blir åpenbart; for alt som blir åpenbart, er lys.
Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, og stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.
Se derfor nøye til hvordan dere vandrer, ikke som uvise, men som vise,
så dere kjøper den beleilige tid, for dagene er onde.
Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva Herrens vilje er.
Og drikk dere ikke drukne av vin, for i det er det tøylesløshet, men bli fylt av Ånden,
så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller i deres hjerte for Herren.
Takk alltid Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.
Underordne dere hverandre i Kristi frykt.
Dere koner, underordne dere under deres egne menn som under Herren.
For mannen er hustruens hode, slik også Kristus er menighetens hode, og han er selv legemets frelser.
Men likesom menigheten underordner seg Kristus, slik skal også hustruene underordne seg sine egne menn i alt.
Dere menn, elsk deres hustruer, liksom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den,
for at han skulle hellige den, idet han renset den med vannbadet i ordet,
for at han skulle fremstille menigheten for seg selv i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men for at den skulle være hellig og ulastelig.
Slik skylder mennene å elske sine egne koner som sine egne legemer. Den som elsker sin egen kone, elsker seg selv.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og pleier det, liksom også Herren gjør med menigheten.
For vi er lemmer på hans legeme, av hans kjød og av hans bein.
Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kone, og de to skal være ett kjød.
Dette mysteriet er stort; men jeg taler om Kristus og om menigheten.
Likevel skal også hver enkelt av dere elske sin egen kone som seg selv, og konen skal ha ærefrykt for sin mann.