Begynner vi igjen å anbefale oss selv? Eller trenger vi, som noen, anbefalingsbrev til dere eller fra dere?
Dere er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
Dere blir åpenbart som Kristi brev, utformet ved vår tjeneste, skrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets tavler av kjøtt.
Men en slik tillit har vi gjennom Kristus til Gud.
Ikke at vi av oss selv er dyktige til å tenke ut noe som fra oss selv, men vår dyktighet er fra Gud.
Han som også gjorde oss dyktige til å være tjenere for en ny pakt, ikke av bokstav, men av Ånd; for bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.
Men dersom dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i steiner, fremtrådte i herlighet, slik at Israels barn ikke maktet å feste blikket på Moses' ansikt på grunn av hans ansikts herlighet, den som svant bort,
hvor mye mer skal da ikke Åndens tjeneste være i herlighet?
For dersom fordømmelsens tjeneste har herlighet, hvor mye mer strømmer da rettferdighetens tjeneste over i herlighet.
For selv det som var herliggjort, har i denne henseende ingen herlighet, på grunn av den overstrømmende herligheten.
For hvis det som svinner kom med herlighet, da skal mye mer det som består være i herlighet.
Da vi altså har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet,
og gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at Israels barn ikke skulle feste blikket på enden av det som svant.
Men deres sinn ble forherdet. For helt til denne dag forblir det samme sløret uavdekket ved lesingen av den gamle pakt, for det blir tatt bort i Kristus.
Men inntil denne dag, når Moses leses, ligger det et dekke over deres hjerte.
Men når det vender om til Herren, tas sløret bort.
Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
Men vi alle, som med utildekket ansikt skuer Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, slik som av Herren, Ånden.