Det er et troverdig ord: Om noen trakter etter et tilsynsembete, lengter han etter en god gjerning.
En tilsynsmann må derfor være ulastelig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig til å undervise,
ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten på ussel vinning, men mild, ikke stridslysten, ikke pengekjær,
en som leder sitt eget hus vel og har barn i lydighet med all verdighet.
Men hvis noen ikke vet å styre sitt eget hus, hvordan skal han da kunne ha omsorg for Guds menighet?
Han må ikke være nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst og falle i djevelens dom.
Han må også ha et godt vitnesbyrd fra dem som er utenfor, så han ikke faller i vanære og i djevelens snare.
Likeså skal diakoner være verdige, ikke tvetungede, ikke hengi seg til mye vin, ikke lystne etter ussel vinning.
De må ha troens mysterium i en ren samvittighet.
Men også disse skal først prøves; deretter skal de tjene, om de er ulastelige.
Likeså skal kvinnene være verdige, ikke baktalende, edruelige, tro i alle ting.
Diakoner skal være hver én kvinnes mann og styre vel sine barn og sine egne hus.
For de som har tjent vel, vinner seg et godt stade og stor frimodighet i troen på Kristus Jesus.
Dette skriver jeg til deg, selv om jeg håper å komme til deg snart.
Men om jeg drøyer, så du skal vite hvordan man bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens søyle og grunnvoll.
Og uten motsigelse, stor er gudsfryktens hemmelighet: Gud ble åpenbart i kjød, rettferdiggjort i Ånden, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet.