Men jeg kunngjør for dere, brødre, det evangeliet som jeg forkynte dere, som dere også tok imot, som dere også står fast i.
Ved det blir dere også frelst, hvis dere holder fast på det ordet jeg forkynte dere, med mindre dere trodde forgjeves.
For jeg overleverte dere blant de første ting det som jeg også tok imot: at Kristus døde for våre synder etter Skriftene,
og at han ble begravet, og at han ble reist opp den tredje dagen etter Skriftene,
og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv.
Deretter ble han sett av over fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen har også sovnet inn.
Deretter ble han sett av Jakob, så av alle apostlene.
Men sist av alle, liksom for et ufullbåret foster, viste han seg også for meg.
For jeg er den ringeste av apostlene, jeg som ikke er verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Men jeg har arbeidet mer enn dem alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Enten det da er jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik trodde dere.
Men når det forkynnes om Kristus at han er reist opp fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke finnes noen oppstandelse av døde?
Men hvis det ikke er noen oppstandelse av de døde, er heller ikke Kristus reist opp.
Men er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse tom, og tom er også deres tro.
Men vi blir da også funnet som falske vitner om Gud, fordi vi har vitnet mot Gud at han har oppreist Kristus, som han ikke har oppreist, såfremt døde altså ikke oppreises.
For dersom de døde ikke oppreises, er heller ikke Kristus oppreist.
Men hvis Kristus ikke er reist opp, da er deres tro forgjeves; dere er ennå i deres synder.
Da har altså også de som har sovnet inn i Kristus, gått fortapt.
Hvis vi bare i dette livet har satt vårt håp til Kristus, da er vi de mest ynkverdige av alle mennesker.
Men nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som har sovnet inn.
For ettersom døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle gjøres levende i Kristus.
Men hver i sin egen orden: Kristus er førstegrøden, deretter de som hører Kristus til, ved hans komme.
Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, når han har tilintetgjort all makt og all myndighet og kraft.
For han må regjere inntil han har lagt alle sine fiender under sine føtter.
Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.
For han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt, er det klart at han som har underlagt ham alt, er unntatt.
Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underordne seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.
Hva vil ellers de gjøre som lar seg døpe for de døde? Hvis de døde overhodet ikke oppreises, hvorfor lar de seg da også døpe for de døde?
Hvorfor utsetter også vi oss for fare hver time?
Jeg dør hver dag, så sant som den ros over dere som jeg har i Kristus Jesus, vår Herre.
Hvis jeg på menneskelig vis kjempet mot ville dyr i Efesos, hva gagner det meg? Hvis de døde ikke reises opp, la oss da spise og drikke, for i morgen dør vi!
La dere ikke føre vill! Dårlig omgang forderver gode seder.
Våkn opp for alvor og synd ikke! For noen har ikke kunnskap om Gud; til skam for dere sier jeg det.
Men noen vil si: «Hvordan reises de døde opp? Og med hva slags legeme kommer de?»
Du dåre! Det du sår, blir ikke levendegjort uten at det dør.
Og det du sår, sår du ikke det legemet som skal bli, men et nakent korn, det være seg av hvete eller av noe annet slag.
Men Gud gir det et legeme slik han ville, og hvert av frøene sitt eget legeme.
Ikke alt kjød er det samme kjød, men ett er menneskers, et annet er kvegets kjød, et annet er fiskenes, og et annet er fuglenes.
Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer; men én er de himmelskes herlighet, en annen de jordiskes.
Én herlighet har solen, og en annen herlighet har månen, og en annen herlighet har stjernene; for stjerne skiller seg fra stjerne i herlighet.
Slik er det også med de dødes oppstandelse: det sås i forgjengelighet, det reises opp i uforgjengelighet.
Det sås i vanære, det reises opp i herlighet; det sås i svakhet, det reises opp i kraft.
Det sås et sjelelig legeme, det reises opp et åndelig legeme. Det finnes et sjelelig legeme, og det finnes et åndelig legeme.
Slik er det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en levendegjørende ånd.
Men det åndelige er ikke det første, men det sjelelige; deretter det åndelige.
Det første mennesket var av jorden, jordisk; det andre mennesket er Herren fra himmelen.
Slik som den jordiske var, slik er også de jordiske; og slik som den himmelske er, slik er også de himmelske.
Og likesom vi har båret den jordiskes bilde, så la oss også bære den himmelskes bilde.
Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod ikke kan arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.
Se, jeg sier dere en hemmelighet: Ikke alle skal vi sovne inn, men alle skal vi bli forvandlet,
i et nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppreises uforgjengelige, og vi skal forvandles.
For dette forgjengelige må ikle seg uforgjengelighet, og dette dødelige må ikle seg udødelighet.
Men når dette forgjengelige er ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er ikledd udødelighet, da skal det ordet oppfylles som er skrevet: «Døden er oppslukt til seier.»
Død, hvor er din brodd? Dødsrike, hvor er din seier?
Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.
Men Gud være takk, som gir oss seieren ved vår Herre Jesus Kristus!
Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres strev ikke er forgjeves i Herren.