Og det skjedde da Jesus hadde fullført alle disse ordene, at han sa til disiplene sine:
Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen overgis til å korsfestes.
Da samlet overprestene og de skriftlærde og folkets eldste seg i gården til ypperstepresten, som ble kalt Kaifas.
Og de rådslo om å gripe Jesus med list og drepe ham.
Men de sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.»
Men da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus,
kom en kvinne til ham med en alabastkrukke med svært kostbar salve, og hun helte den ut over hodet hans mens han lå til bords.
Men da disiplene hans så det, ble de forarget og sa: «Hva skal dette sløseriet være til?»
For denne salven kunne vært solgt for mange penger og gitt til de fattige.
Men da Jesus merket det, sa han til dem: «Hvorfor plager dere kvinnen? For hun har gjort en god gjerning mot meg.»
For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
For da hun helte denne salven over kroppen min, gjorde hun det for å forberede meg til min gravferd.
Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
Da gikk en av de tolv, han som ble kalt Judas Iskariot, til overprestene,
og sa: «Hva vil dere gi meg, så skal jeg overgi ham til dere?» Da veide de ut tretti sølvpenger til ham.
Og fra den stund søkte han en anledning til å forråde ham.
Men på den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand for deg til å spise påskemåltidet?»
Men han sa: Gå inn i byen til en viss mann, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos deg vil jeg holde påske med disiplene mine.
Og disiplene gjorde som Jesus befalte dem, og gjorde i stand påskemåltidet.
Da det var blitt aften, satte han seg til bords med de tolv.
Og mens de spiste, sa han: «Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»
Og de ble dypt bedrøvet, og hver av dem begynte å si til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?»
Men han svarte og sa: «Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg.»
Menneskesønnen går bort, slik det er skrevet om ham; men ve det mennesket ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det mennesket om det ikke var født.
Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa: «Det er vel ikke meg, rabbi?» Han sa til ham: «Du har sagt det.»
Mens de spiste, tok Jesus brødet, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta, spis! Dette er mitt legeme.»
Og han tok begeret, takket, ga dem det og sa: «Drikk alle av det!»
For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som blir utøst for mange til syndenes forlatelse.
Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen da jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.
Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
Da sier Jesus til dem: «I denne natt skal dere alle ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og sauene i flokken skal bli spredt.»
Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.
Men Peter svarte og sa til ham: «Om alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt.»
Jesus sa til ham: «Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.»
Peter sier til ham: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Det samme sa også alle disiplene.
Da kom Jesus med dem til et sted som kalles Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.»
Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å bedrøves og engstes.
Da sier Jesus til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet inntil døden. Bli her og våk med meg!»
Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt, ba og sa: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Likevel, ikke som jeg vil, men som du vil.»
Og han kommer til disiplene og finner dem sovende, og sier til Peter: «Så maktet dere ikke å våke én time med meg?»
Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.
Igjen, for andre gang, gikk han bort, ba og sa: «Min Far! Om dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.»
Og han kom og fant dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.
Og han forlot dem, gikk igjen bort og ba for tredje gang, og sa de samme ordene.
Da kommer han til disiplene sine og sier til dem: «Sover dere fremdeles og hviler dere? Se, timen er nær, og Menneskesønnen overgis i synderes hender.»
Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
Og mens han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor skare med sverd og stokker, fra overprestene og folkets eldste.
Men han som forrådte ham, ga dem et tegn og sa: «Den jeg kysser, han er det; grip ham!»
Og straks gikk han fram til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!» og kysset ham.
Men Jesus sa til ham: «Venn, hvorfor er du her?» Da gikk de fram, la hendene på Jesus og grep ham.
Og se, en av dem som var med Jesus, strakte ut hånden og dro sverdet sitt, og han slo til yppersteprestens tjener og hogg av ham øret.
Da sier Jesus til ham: «Stikk sverdet ditt tilbake på sin plass! For alle som griper til sverd, skal dø ved sverd.»
Eller tror du ikke at jeg nå kan be min Far, og han vil sende meg mer enn tolv legioner engler?
Hvordan skulle da skriftene oppfylles, at det må skje slik?
I samme stund sa Jesus til skarene: «Dere har gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg. Daglig satt jeg hos dere og underviste i tempelet, og dere grep meg ikke.»
Men alt dette har skjedd for at profetenes skrifter skal oppfylles. Da forlot alle disiplene ham og flyktet.
Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas, der de skriftlærde og de eldste var samlet.
Men Peter fulgte ham på avstand helt til yppersteprestens gårdsplass, og han gikk inn og satte seg sammen med tjenerne for å se hva enden ville bli.
Men overprestene og de eldste og hele Rådet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, for at de kunne drepe ham.
Men de fant ikke noe, og selv om mange falske vitner trådte fram, fant de ikke noe.
Men til sist kom to falske vitner fram og sa: «Denne mannen har sagt: 'Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp på tre dager.'»
Da reiste ypperstepresten seg og sa til ham: «Svarer du ingenting på det disse vitner mot deg?»
Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: «Jeg besverger deg ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.»
Jesus sier til ham: «Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.»
Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi lenger med vitner? Se, nå har dere hørt hans gudsbespottelse!»
«Hva mener dere?» De svarte og sa: «Han er skyldig til døden.»
Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttnevene, og andre slo ham med flat hånd,
og sa: «Profeter for oss, Messias! Hvem var det som slo deg?»
Men Peter satt utenfor i gårdsrommet. Og en tjenestepike kom bort til ham og sa: «Også du var med Jesus fra Galilea.»
Men han nektet foran dem alle og sa: «Jeg vet ikke hva du sier.»
Men da han gikk ut i portrommet, så en annen kvinne ham, og hun sa til dem som var der: «Også denne var med Jesus fra Nasaret.»
Og igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke den mannen.»
Men litt etter kom de som sto der bort til Peter og sa: «Sannelig, også du er en av dem, for talemålet ditt røper deg.»
Da begynte han å forbanne seg og sverge: «Jeg kjenner ikke den mannen.» Og straks gol hanen.
Da husket Peter det ordet Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.