Og igjen begynte han å undervise ved sjøen, og en stor folkemengde samlet seg om ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg i den ute på sjøen, og hele folkemengden var på land ved sjøen.
Og han lærte dem mye i lignelser, og sa til dem i sin undervisning:
Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.
Og det skjedde mens han sådde, at noe falt ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
Og noe falt på steingrunn, der det ikke hadde mye jord, og det spirte straks opp fordi det ikke hadde dyp jord.
Men da solen gikk opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
Og noe falt blant tornene, og tornene vokste opp og kvalte det, og det ga ikke frukt.
Og noe falt i god jord og ga frukt som skjøt opp og vokste, og det bar tretti og seksti og hundre fold.
Og han sa: «Den som har ører å høre med, la ham høre!»
Og da han var blitt alene, spurte de som var omkring ham, sammen med de tolv, ham om lignelsen.
Og han sa til dem: «Til dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmelighet, men til dem som er utenfor, kommer alt i lignelser,
for at de skal se og se, men ikke skjelne, og høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og syndene blir dem tilgitt.»
Og han sier til dem: «Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene?»
Den som sår, sår ordet.
Men disse er de ved veien der ordet blir sådd, og når de hører det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i hjertene deres.
Og disse er på samme måte de som blir sådd på steingrunn, de som, når de hører ordet, straks tar imot det med glede.
Og de har ikke rot i seg, men holder bare ut en tid. Når det så kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, tar de straks anstøt.
Og disse er de som blir sådd blant tornene, de som hører ordet,
og denne verdens bekymringer og rikdommens bedrag og begjæret etter andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.
Og dette er de som ble sådd i den gode jorden: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
Og han sa til dem: Kommer vel lampen inn for å settes under skjeppen eller under sengen? Er det ikke for å settes på lysestaken?
For ingenting er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke er noe blitt hemmelig uten at det skal komme for dagen.
Om noen har ører å høre med, la ham høre!
Og han sa til dem: Akt på hva dere hører! Med det målet dere måler med, skal det måles opp til dere, og det skal legges til for dere som hører.
For den som har, skal det gis ham, og den som ikke har, skal selv det han har tas fra ham.
Og han sa: Slik er Guds rike, som når en mann kaster såkornet i jorden.
Og han sover og står opp, natt og dag, og såkornet spirer og vokser, han vet ikke selv hvordan.
For av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.
Og han sa: «Hva skal vi ligne Guds rike med, eller i hvilken lignelse skal vi fremstille det?»
Det er som et sennepskorn, som, når det blir sådd i jorden, er mindre enn alle frø på jorden.
Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og skyter store grener, slik at himmelens fugler kan bygge rede under skyggen av det.
Og med mange slike lignelser talte han ordet til dem, slik de var i stand til å høre.
Uten lignelse talte han ikke til dem, men i enerom forklarte han alt for sine disipler.
Og samme dag, da det var blitt aften, sier han til dem: «La oss dra over til den andre siden.»
De forlot folkemengden og tok ham med seg i båten, slik han var. Også andre småbåter var med ham.
Og det kom en stor stormvind, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.
Og han lå og sov på puten bak i båten, og de vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
Da han våknet, truet han vinden og sa til sjøen: «Ti, vær stille!» Og vinden la seg, og det ble blikkstille.
Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan dere ikke ha tro?
Og de ble fylt av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er da denne, at både vinden og sjøen adlyder ham?»