Nå var det to dager til påske og de usyrede brøds høytid. Og overprestene og de skriftlærde søkte etter hvordan de kunne gripe ham med list og drepe ham.
Men de sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.»
Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og lå til bords, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, svært kostbar nardussalve. Hun brøt alabastkrukken og helte den ut over hodet hans.
Men det var noen som ble forarget og sa seg imellom: «Hva skal denne sløsingen med salven være til?»
«Denne salven kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de skjelte henne ut.
Men Jesus sa: «La henne være! Hvorfor volder dere henne bry? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
For de fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem; men meg har dere ikke alltid.
Hun gjorde det hun kunne; hun salvet i forveien kroppen min til gravferden.
Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst dette evangeliet forkynnes i hele verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å utlevere ham til dem.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte etter hvordan han beleilig kunne forråde ham.
Og på den første dagen i de usyrede brøds høytid, da de slaktet påskelammet, sier disiplene hans til ham: «Hvor vil du at vi skal gå og gjøre i stand, så du kan spise påskelammet?»
Og han sender to av disiplene sine og sier til dem: «Gå inn i byen, og en mann som bærer en krukke med vann, skal møte dere. Følg ham.»
Og hvor han enn går inn, skal dere si til husbonden: «Mesteren sier: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?»
Og han skal vise dere en stor sal ovenpå, ferdig utstyrt og klar. Der skal dere gjøre i stand for oss.
Og disiplene hans gikk ut og kom inn i byen og fant det slik som han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.
Og da det ble aften, kom han med de tolv.
Og mens de satt til bords og spiste, sa Jesus: «Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg, den som spiser med meg.»
Da begynte de å bli bedrøvet og si til ham, én etter én: «Det er vel ikke meg?» og en annen: «Det er vel ikke meg?»
Han svarte dem: «Det er en av de tolv, den som dypper sammen med meg i fatet.»
Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham, men ve det mennesket ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det mennesket om han ikke var født.
Og mens de spiste, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, ga dem og sa: «Ta, spis! Dette er mitt legeme.»
Og han tok begeret, takket og ga dem det, og de drakk alle av det.
Og han sa til dem: «Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange.»
Sannelig sier jeg dere: Jeg skal aldri mer drikke av vintreets frukt, inntil den dagen da jeg drikker den ny i Guds rike.
Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
Og Jesus sier til dem: «Dere skal alle falle fra meg i denne natt, for det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og sauene skal bli spredt.»
Men etter at jeg er reist opp, vil jeg gå i forveien for dere til Galilea.
Men Peter sa til ham: «Selv om alle faller fra, vil ikke jeg gjøre det.»
Og Jesus sier til ham: «Sannelig sier jeg deg: I dag, i denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.»
Men han sa det enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Det samme sa de alle.
Og de kom til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene sine: «Sett dere her mens jeg ber!»
Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å forferdes og engstes.
Og han sier til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet inntil døden. Bli her og våk!»
Og han gikk et lite stykke fram, falt til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
Og han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke hva jeg vil, men hva du vil.
Og han kom og fant dem sovende og sa til Peter: «Simon, sover du? Maktet du ikke å våke én time?»
Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.
Og igjen gikk han bort og ba, og sa de samme ordene.
Og da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og han kom for tredje gang og sa til dem: «Sover dere fremdeles og hviler dere? Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen overgis i synderes hender.»
Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
Og straks, mens han ennå talte, kommer Judas, en av de tolv, og med ham en stor skare med sverd og stokker, fra overprestene og de skriftlærde og de eldste.
Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et avtalt tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham sikkert bort.»
Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: «Rabbi, Rabbi!» og kysset ham.
Men de la hendene på ham og grep ham.
Men en av dem som sto der, dro sverdet, slo yppersteprestens tjener og hogg av ham øret.
Og Jesus tok til orde og sa til dem: «Har dere gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg?»
Hver dag var jeg hos dere i tempelet og underviste, og dere grep meg ikke. Men dette skjer for at Skriftene skal oppfylles.
Og de forlot ham alle og flyktet.
Og en ung mann fulgte ham, med et linklede svøpt om den bare kroppen, og de unge mennene grep ham.
Men han slapp linkledet og flyktet naken fra dem.
Og de førte Jesus til ypperstepresten, og alle overprestene, de eldste og de skriftlærde samlet seg hos ham.
Og Peter fulgte ham på avstand helt inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet seg ved ilden.
Men overprestene og hele Rådet søkte vitnesbyrd mot Jesus for å ta livet av ham, men de fant ikke noe.
For mange vitnet falskt mot ham, men vitnesbyrdene stemte ikke overens.
Og noen reiste seg og vitnet falskt mot ham og sa:
Vi hørte ham si: «Jeg skal rive ned dette tempelet som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet som ikke er gjort med hender.»
Og ikke engang slik stemte vitnesbyrdet deres overens.
Da reiste ypperstepresten seg opp midt iblant dem og spurte Jesus: «Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner mot deg?»
Men han tidde og svarte ingenting. Igjen spurte ypperstepresten ham og sa til ham: «Er du Messias, den Velsignedes Sønn?»
Men Jesus sa: «Jeg er det, og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.»
Da rev ypperstepresten i stykker klærne sine og sa: «Hva skal vi mer med vitner?»
Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva synes dere? Og de dømte ham alle skyldig til døden.
Og noen begynte å spytte på ham og tildekke ansiktet hans og slå ham med knyttnevene og si til ham: «Profeter!» Og tjenerne slo ham med flate hender.
Og mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av yppersteprestens tjenestejenter.
Og da hun så Peter varme seg, så hun fast på ham og sa: «Også du var med nasareeren Jesus.»
Men han nektet og sa: «Jeg verken vet eller forstår hva du sier.» Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.
Og tjenestepiken så ham og begynte igjen å si til dem som sto der: «Denne er en av dem.»
Men han nektet igjen. Og litt etter sa de som sto der, igjen til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er jo en galileer, og talemålet ditt ligner.»
Men han begynte å forbanne seg og sverge: «Jeg kjenner ikke denne mannen som dere snakker om.»
Og for andre gang gol hanen. Da mintes Peter det ordet som Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.