Men Jesus, full av Den Hellige Ånd, vendte tilbake fra Jordan og ble ledet av Ånden ut i ødemarken,
i førti dager, mens han ble fristet av djevelen. Og han spiste ingenting i de dagene, og da de var til ende, ble han sulten.
Og djevelen sa til ham: «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.»
Og Jesus svarte ham: «Det står skrevet: Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert Guds ord.»
Og djevelen førte ham opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk.
Og djevelen sa til ham: «Deg vil jeg gi all denne makten og deres herlighet, for den er overgitt til meg, og jeg gir den til hvem jeg vil.»
Om du da tilber foran meg, skal alt sammen være ditt.
Og Jesus svarte ham og sa: «Vik bak meg, Satan! Det står skrevet: Du skal tilbe Herren din Gud, og ham alene skal du tjene.»
Og han førte ham til Jerusalem og stilte ham på tempelets tinde og sa til ham: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra!»
For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg,
og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein.
Og Jesus svarte og sa til ham: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
Og da djevelen hadde fullført all fristelse, vek han fra ham for en tid.
Og Jesus vendte i Åndens kraft tilbake til Galilea, og ryktet om ham gikk ut over hele omegnen.
Og han underviste i synagogene deres, og ble prist av alle.
Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret, og etter sin sedvane gikk han på sabbatsdagen inn i synagogen og reiste seg for å lese.
Og profeten Jesajas bok ble rakt ham, og da han rullet ut boken, fant han stedet der det sto skrevet:
Herrens Ånd er over meg, fordi han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige; han har sendt meg for å helbrede dem som har et knust hjerte, for å forkynne frihet for fanger og syn for blinde, for å sette undertrykte i frihet,
for å forkynne et Herrens nådeår.
Og han rullet sammen bokrullen, ga den tilbake til tjeneren og satte seg, og alles øyne i synagogen var festet på ham.
Da begynte han å si til dem: «I dag er dette skriftordet oppfylt for ørene deres.»
Og alle ga ham vitnesbyrd og undret seg over de nådens ord som gikk ut av hans munn, og de sa: «Er ikke dette Josefs sønn?»
Og han sa til dem: «Dere vil sikkert si til meg dette ordtaket: 'Lege, leg deg selv! Alt det vi har hørt har skjedd i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted.'»
Men han sa: «Sannelig sier jeg dere: Ingen profet er velkommen på sitt hjemsted.»
Men i sannhet sier jeg dere: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, den gang himmelen ble lukket i tre år og seks måneder, da det ble en stor hungersnød over hele landet.
Og til ingen av dem ble Elia sendt, men bare til Sarepta i Sidon, til en enke.
Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, og ingen av dem ble renset, unntatt syreren Naaman.
Og alle i synagogen ble fylt av harme da de hørte dette.
De reiste seg og drev ham ut av byen og førte ham til skrenten av det fjellet som byen deres var bygd på, for å styrte ham utfor.
Men han gikk midt gjennom dem og dro videre.
Og han kom ned til Kapernaum, en by i Galilea, og underviste dem på sabbaten.
Og de var slått av forundring over hans lære, for hans ord var med myndighet.
Og i synagogen var det en mann som hadde en uren demonånd, og han ropte med høy røst:
og sa: «Å, hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!»
Og Jesus truet den og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Og demonen kastet ham ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
Og det kom en forferdelse over alle, og de talte med hverandre og sa: «Hva er dette for et ord? For med myndighet og makt befaler han de urene åndene, og de farer ut.»
Og ryktet om ham gikk ut til hvert sted i omegnen.
Han reiste seg og gikk fra synagogen inn i Simons hus. Simons svigermor var plaget av en sterk feber, og de ba ham for henne.
Han stilte seg over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks sto hun opp og tjente dem.
Men da solen gikk ned, førte alle som hadde syke med forskjellige sykdommer, dem til ham. Og han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem.
Også demoner fór ut av mange, og de ropte og sa: «Du er Kristus, Guds Sønn!» Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
Da det var blitt dag, gikk han ut og dro til et øde sted. Folkeskarene lette etter ham, og de kom helt til ham og holdt ham igjen, for at han ikke skulle gå fra dem.
Men han sa til dem: «Også til de andre byene må jeg forkynne evangeliet om Guds rike, for til dette er jeg utsendt.»
Og han forkynte i synagogene i Galilea.