Nå nærmet det seg de usyrede brøds høytid, som kalles påske.
Og overprestene og de skriftlærde søkte etter hvordan de kunne ta livet av ham, for de fryktet folket.
Men Satan fór inn i Judas, han som ble kalt Iskariot og var en av de tolv.
Og han gikk bort og samtalte med overprestene og høvedsmennene for tempelvakten om hvordan han kunne overgi ham til dem.
De ble glade og avtalte å gi ham penger.
Han samtykket, og søkte en anledning til å overgi ham til dem borte fra folkemengden.
Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulle slaktes.
Og han sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss, så vi kan spise det.»
Men de sa til ham: «Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?»
Han sa til dem: Se, når dere kommer inn i byen, skal det møte dere en mann som bærer en krukke vann. Følg ham til det huset han går inn i.
Og dere skal si til husbonden i huset: «Mesteren sier til deg: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?»
Og han skal vise dere en stor sal ovenpå, ferdig utstyrt. Der skal dere gjøre i stand.
Så gikk de av sted og fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.
Og da timen kom, satte han seg til bords, og de tolv apostlene med ham.
Og han sa til dem: «Jeg har inderlig lengtet etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg lider.»
For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise av det før det blir fullendt i Guds rike.
Og han tok et beger, takket og sa: «Ta dette og del det mellom dere.»
For jeg sier dere: Jeg skal aldri drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.
Og han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»
Likeså tok han også begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, det som utøses for dere.»
Men se, hånden til ham som forråder meg, er på bordet sammen med meg.
Og Menneskesønnen går bort, slik det er fastsatt; men ve det mennesket som han blir forrådt av!
Og de begynte å drøfte seg imellom hvem av dem det vel kunne være som skulle gjøre dette.
Det oppsto også en strid blant dem om hvem av dem som skulle gjelde for å være den største.
Men han sa til dem: Folkenes konger hersker over dem, og de som har makt over dem, kalles velgjørere.
Men slik er det ikke med dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og den som leder, som den som tjener.
For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er midt iblant dere som den som tjener.
Men dere er de som har holdt ut hos meg i mine prøvelser.
Og jeg overdrar dere et rike, slik min Far overdro meg det,
for at dere skal spise og drikke ved mitt bord og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
Men Herren sa: «Simon, Simon! Se, Satan har krevd å få dere for å sikte dere som hvete.»
Men jeg ba for deg at din tro ikke skal svikte; og når du en gang har vendt om, så styrk dine brødre.
Men han sa til ham: «Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i døden.»
Men han sa: «Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.»
Og han sa til dem: «Da jeg sendte dere ut uten pung og skreppe og sko, manglet dere da noe?» De sa: «Ingenting.»
Da sa han til dem: «Men nå skal den som har pung, ta den med, og likeså en skreppe; og den som ikke har sverd, skal selge kappen sin og kjøpe seg et.»
For jeg sier dere at dette som er skrevet, ennå må oppfylles på meg: «Og han ble regnet blant lovbrytere.» For det som gjelder meg, når sin fullbyrdelse.
Da sa de: «Herre, se, her er to sverd.» Men han sa til dem: «Det er nok.»
Og han gikk ut og dro etter sin vane til Oljeberget, og også disiplene hans fulgte ham.
Da han kom til stedet, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse!»
Og han slet seg fra dem omtrent et steinkast, falt på kne og ba.
Han sa: «Far, om du vil, ta dette begeret bort fra meg! Likevel, la ikke min vilje skje, men din!»
Og en engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.
Og da han kom i dødsangst, ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
Og han sa til dem: «Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse!»
Mens han ennå talte, se, da kom det en flokk, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem og nærmet seg Jesus for å kysse ham.
Men Jesus sa til ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?»
Da de som var omkring ham så hva som ville skje, sa de til ham: «Herre, skal vi slå til med sverd?»
Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hogg av ham det høyre øret.
Men Jesus svarte og sa: «La det være med dette!» Og han rørte ved øret hans og helbredet ham.
Men Jesus sa til overprestene og høvedsmennene for tempelet og de eldste, som var kommet mot ham: «Dere har gått ut som mot en røver, med sverd og stokker.»
Da jeg daglig var sammen med dere i tempelet, rakte dere ikke ut hendene mot meg. Men dette er deres time og mørkets makt.
Da de hadde grepet ham, førte de ham av sted og brakte ham inn i yppersteprestens hus. Men Peter fulgte etter på avstand.
De tente et bål midt på gårdsplassen og satte seg sammen, og Peter satt midt iblant dem.
Men en tjenestepike så ham sitte ved lyset, stirret på ham og sa: «Også denne var med ham.»
Men han fornektet ham og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke.»
Og litt etter så en annen ham og sa: «Også du er en av dem.» Men Peter sa: «Menneske, det er jeg ikke.»
Og da omtrent en time var gått, hevdet en annen bestemt og sa: «Sannelig, også denne var med ham, for han er jo en galileer.»
Men Peter sa: «Menneske, jeg vet ikke hva du sier.» Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.
Og Herren vendte seg og så på Peter. Og Peter husket Herrens ord, slik han hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.»
Og Peter gikk ut og gråt bittert.
Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham.
Og de dekket ham til, slo ham i ansiktet og spurte ham og sa: «Profeter! Hvem er det som slo deg?»
Og mange andre ting sa de spottende mot ham.
Og da det ble dag, samlet folkets eldsteråd seg, overprester og skriftlærde, og de førte ham fram for Rådet sitt og sa:
«Er du Messias, så si oss det!» Men han sa til dem: «Om jeg sier dere det, vil dere ikke tro.
Og om jeg spør, vil dere verken svare meg eller slippe meg fri.
Fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd.»
Da sa de alle: «Er du da Guds Sønn?» Han sa til dem: «Dere sier at jeg er det.»
Men de sa: «Hva skal vi lenger med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det fra hans munn.»