Men på den første dagen i uken kommer Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå er mørkt, og ser at steinen er tatt bort fra graven.
Da løper hun av sted og kommer til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sier til dem: «De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
Da gikk Peter og den andre disippelen ut og bega seg til graven.
Men de to løp sammen, og den andre disippelen løp i forveien, raskere enn Peter, og kom først til graven.
Og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der, men han gikk likevel ikke inn.
Da kom Simon Peter, som fulgte etter ham, og han gikk inn i graven og så linklærne ligge der,
og svetteduken som hadde vært på hodet hans, lå ikke sammen med linklærne, men var sammenrullet på et sted for seg selv.
Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde.
For de forsto ennå ikke Skriften, at han måtte oppstå fra de døde.
Disiplene gikk da hjem igjen.
Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg fram og så inn i graven.
Og hun ser to engler i hvite klær sitte, en ved hodet og en ved føttene, der Jesu legeme hadde ligget.
Og de sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun sier til dem: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg om og så Jesus stå der, og hun visste ikke at det var Jesus.
Jesus sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren og sa til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham.»
Jesus sier til henne: «Maria!» Da snur hun seg og sier til ham: «Rabbuni!» – det betyr Mester.
Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til min Far. Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg stiger opp til min Far og deres Far, og til min Gud og deres Gud.»
Maria Magdalena kommer og forteller disiplene at hun har sett Herren, og at han sa dette til henne.
Da det nå var aften den dagen, den første dagen i uken, og dørene der disiplene var samlet, var lukket av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sier til dem: «Fred være med dere!»
Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene sine og siden sin. Så ble disiplene glade da de så Herren.
Da sa Jesus igjen til dem: «Fred være med dere! Likesom Faderen har sendt meg, sender også jeg dere.»
Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: «Ta imot Den Hellige Ånd!»
Hvis dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt dem; hvis dere fastholder dem for noen, er de fastholdt.
Men Tomas, en av de tolv, han som kalles Tvillingen, var ikke sammen med dem da Jesus kom.
Da sa de andre disiplene til ham: «Vi har sett Herren.» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren min i naglemerket og stikke hånden min i siden hans, vil jeg slett ikke tro.»
Og åtte dager etter var disiplene hans igjen inne, og Tomas med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»
Deretter sier han til Tomas: «Rekk fingeren din hit og se hendene mine, og rekk fram hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!»
Tomas svarte og sa til ham: «Min Herre og min Gud!»
Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke har sett og likevel tror.»
Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øyne, tegn som ikke er skrevet i denne boken.
Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn, og for at dere ved å tro skal ha liv i hans navn.