Og Samuels ord kom til hele Israel. Og Israel dro ut for å møte filisterne til strid; de slo leir ved Eben-Eser, mens filisterne slo leir i Afek.
Og filisterne stilte seg opp i slagorden mot Israel, og kampen bredte seg. Israel ble slått av filisterne, og de felte omkring fire tusen mann i slaglinjen på marken.
Da folket kom til leiren, sa Israels eldste: «Hvorfor har Herren slått oss i dag foran filisterne? La oss hente Herrens paktsark til oss fra Sjilo, så den kan komme inn i vår midte og frelse oss fra våre fienders hånd.»
Så sendte folket bud til Sjilo, og de hentet derfra paktsarken til hærskarenes Herre, han som troner over kjerubene. Og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, var der sammen med Guds paktsark.
Da Herrens paktsark kom inn i leiren, brøt hele Israel ut i et stort jubelrop, så jorden runget.
Da filisterne hørte lyden av jubelropet, sa de: «Hva er denne lyden av et så stort jubelrop i hebreernes leir?» Og de fikk vite at Herrens ark var kommet til leiren.
Da ble filisterne redde, for de sa: «Gud er kommet til leiren!» Og de sa: «Ve oss! Noe slikt har ikke hendt før!»
Ve oss! Hvem skal fri oss fra disse mektige gudenes hånd? Dette er de gudene som slo Egypt med alle slags plager i ørkenen.
Vær sterke og vær menn, filistere, så dere ikke blir slaver for hebreerne, slik de har vært slaver for dere. Vær menn og kjemp!
Så kjempet filisterne, og Israel ble slått; de flyktet, hver mann til sine telt. Mannefallet ble overmåte stort; det falt tretti tusen mann av Israels fotfolk.
Og Guds ark ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, døde.
En mann av Benjamin løp fra slagmarken og kom samme dag til Sjilo med sønderrevne klær og jord på hodet.
Da han kom, se, da satt Eli på stolen ved siden av veien og speidet, for hans hjerte skalv av angst for Guds ark. Da mannen kom inn i byen for å melde det, brøt hele byen ut i et jammerskrik.
Eli hørte lyden av skriket og sa: «Hva er lyden av denne larmen?» Og mannen skyndte seg og kom og fortalte det til Eli.
Eli var åtte og nitti år gammel, og øynene hans var blitt stive, så han ikke kunne se.
Mannen sa til Eli: «Det er jeg som kommer fra slagmarken; jeg flyktet fra slagmarken i dag.» Da spurte han: «Hvordan er det gått, min sønn?»
Budbringeren svarte og sa: «Israel flyktet for filisterne, og det har vært et stort mannefall blant folket. Også dine to sønner, Hofni og Pinehas, er døde, og Guds ark er tatt.»
Da han nevnte Guds ark, falt Eli baklengs ned av stolen ved siden av porten, nakkebenet hans brakk og han døde; for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.
Svigerdatteren hans, Pinehas' kone, var gravid og skulle snart føde. Da hun hørte budskapet om at Guds ark var tatt, og at svigerfaren og mannen hennes var døde, sank hun i kne og fødte, for veene overveldet henne.
I hennes dødsstund sa kvinnene som sto hos henne: «Frykt ikke, for du har født en sønn!» Men hun svarte ikke og la det ikke på hjerte.
Hun kalte gutten Ikabod og sa: «Herligheten er veket fra Israel!» – fordi Guds ark var tatt, og på grunn av hennes svigerfar og hennes mann.
Hun sa: «Veket bort er herligheten fra Israel, for Guds ark er tatt.»