Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær. Trettito konger var med ham, med hester og vogner. Han dro opp, beleiret Samaria og kjempet mot den.
Og han sendte sendebud inn i byen til Ahab, Israels konge.
Og han sa til ham: Så sier Ben-Hadad: Sølvet ditt og gullet ditt er mitt, og dine vakreste koner og barn er mine.
Israels konge svarte og sa: «Som du sier, min herre konge! Jeg og alt mitt tilhører deg.»
Sendebudene vendte tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Ditt sølv og ditt gull, dine koner og dine sønner skal du gi meg.
Men i morgen ved denne tiden sender jeg mine tjenere til deg, og de skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus; og alt som er dine øynes lyst, skal de ta i sine hender og føre bort.»
Da kalte Israels konge alle landets eldste til seg og sa: «Merk dere nå og se at denne mannen søker det onde! For han sendte bud til meg etter mine koner og mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»
Da sa alle de eldste og alt folket til ham: «Hør ikke på ham, og gi ikke etter!»
Da sa han til Ben-Hadads sendebud: «Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte bud til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.» Så gikk sendebudene av sted og brakte ham svaret tilbake.
Da sendte Ben-Hadad bud til ham og sa: «Måtte gudene gjøre slik mot meg og enda mer, om støvet i Samaria skal strekke til som håndfuller for alt folket som følger meg.»
Da svarte Israels konge og sa: «Si: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke rose seg som den som løser det av seg.»
Da han hørte dette ordet, mens han og kongene drakk i løvhyttene, sa han til tjenerne sine: «Still dere opp!» Og de stilte seg opp mot byen.
Og se, en profet trådte fram for Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Ser du hele denne store mengden? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Så sier Herren: Ved landshøvdingenes unge menn.» Da spurte han: «Hvem skal begynne striden?» Han svarte: «Du.»
Så mønstret han landshøvdingenes unge menn, og de var to hundre og trettito. Etter dem mønstret han hele folket, alle Israels barn – sju tusen.
De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad drakk seg drukken i løvhyttene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
Landshøvdingenes unge menn dro først ut. Ben-Hadad sendte ut folk, og de meldte ham: «Det har dratt menn ut fra Samaria.»
Da sa han: «Om de har rykket ut i fred, så grip dem levende; og om de har rykket ut til strid, så grip dem levende!»
Så dro disse ut fra byen: landshøvdingenes unge menn og hæren som fulgte etter dem.
De hogg ned hver sin mann. Arameerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på en hest sammen med noen ryttere.
Da dro Israels konge ut og slo hestene og stridsvognene, og han slo arameerne i et stort slag.
Da trådte profeten fram for Israels konge og sa til ham: «Gå og styrk deg, vit og se hva du skal gjøre! For når året vender, drar Arams konge opp mot deg.»
Men arameerkongens tjenere sa til ham: «Deres guder er fjellguder, derfor ble de for sterke for oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten, så vil vi sannelig bli sterkere enn dem.
Og gjør dette: Avsett kongene, hver fra sin plass, og sett stattholdere i deres sted.
Og du skal mønstre deg en hær, like stor som den som falt fra deg, og hest for hest og vogn for vogn. La oss så kjempe mot dem på sletten; sannelig vil vi bli sterkere enn dem!» Og han lyttet til deres røst og gjorde så.
Da året var omme, mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
Også Israels barn ble mønstret og forsynt med proviant, og de dro ut imot dem. Israels barn slo leir midt imot dem som to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.
Da trådte Guds mann fram og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: ‘Herren er en fjellgud og ikke en dalgud’, så vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.»
De lå i leir midt imot hverandre i sju dager. På den sjuende dagen kom det til strid, og Israels barn slo arameerne, hundre tusen mann fotfolk på én dag.
De som var igjen, flyktet til Afek, inn i byen. Men muren falt over de tjuesju tusen mann som var igjen. Ben-Hadad flyktet også; han kom inn i byen og gikk fra kammer til kammer.
Da sa hans tjenere til ham: «Se, vi har hørt at kongene av Israels hus er miskunnsomme konger. La oss nå legge sekkestrie om våre lender og tau om våre hoder, og gå ut til Israels konge. Kanskje han lar deg få leve.»
Så bandt de sekk om lendene og rep om hodene, og de kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: La meg få leve!» Han sa: «Er han ennå i live? Han er min bror.»
Mennene tydet dette som et varsel, og de skyndte seg og grep ordet fra ham og sa: «Din bror Ben-Hadad!» Da sa han: «Gå og hent ham!» Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
Da sa han til ham: «De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan anlegge gater for deg selv i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab sa: «På grunnlag av denne pakten vil jeg la deg gå.» Så sluttet han en pakt med ham og lot ham gå.
En mann blant profetsønnene sa til sin felle på Herrens ord: «Slå meg!» Men mannen nektet å slå ham.
Da sa han til ham: Fordi du ikke har adlydt Herrens røst, se, i det du går fra meg, skal løven slå deg. Og da han gikk fra ham, fant løven ham og slo ham.
Så fant han en annen mann og sa: «Slå meg!» Og mannen slo ham og såret ham.
Så gikk profeten og stilte seg på veien for kongen, og han gjorde seg ukjennelig med et bind over øynene.
Da kongen dro forbi, ropte han til kongen og sa: «Din tjener dro ut midt i striden, og se, en mann vek til side og førte en mann til meg og sa: ‘Vokt denne mannen! Hvis han blir borte, skal ditt liv stå i stedet for hans liv, eller du skal veie ut en talent sølv.’
Men mens din tjener holdt på her og der, ble han borte.» Da sa Israels konge til ham: «Slik er din dom; du har selv felt den.»
Da skyndte han seg og fjernet bindet fra øynene sine, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
Da sa han til ham: «Så sier Herren: Fordi du lot den mannen som var viet til mitt bann, slippe ut av din hånd, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»
Så dro Israels konge hjem, mutt og harm, og kom til Samaria.