Og Herren talte til Moses på Moabs sletter ved Jordan overfor Jeriko, og sa:
Byd Israels barn at de av sin arveeiendom skal gi levittene byer å bo i; dere skal også gi levittene beitemarker rundt disse byene.
Byene skal de ha til å bo i, og beitemarkene deres skal være for buskapen deres, for eiendelene deres og for alle dyrene deres.
Beitemarkene til de byene som dere skal gi levittene, skal strekke seg tusen alen fra bymuren og utover, hele veien rundt.
Utenfor byen skal dere måle to tusen alen på østsiden, to tusen alen på sørsiden, to tusen alen på vestsiden og to tusen alen på nordsiden, og byen skal være i midten. Dette skal være byenes beitemarker for dem.
De byene dere skal gi levittene, skal være de seks tilfluktsbyene som dere gir for at drapsmannen kan flykte dit; i tillegg til dem skal dere gi førtito byer.
Alle byene dere skal gi levittene, skal være førtiåtte byer med deres beitemarker.
Og de byene dere skal gi fra israelittenes eiendom: Fra den som har mye, skal dere ta flere, og fra den som har lite, skal dere ta færre. Hver enkelt skal gi av sine byer til levittene etter den arvelodden de arver.
Og Herren talte til Moses og sa:
Tal til Israels barn og si til dem: Når dere går over Jordan inn i Kanaans land,
da skal dere utpeke byer som skal være tilfluktsbyer for dere, så en drapsmann som har slått et menneske i hjel av vanvare, kan flykte dit.
Disse byene skal være dere til tilflukt fra blodhevneren, så drapsmannen ikke skal dø før han har stått for menigheten til doms.
Og de byene dere skal gi, skal være seks tilfluktsbyer for dere.
De tre byene skal dere gi på den andre siden av Jordan, og de tre byene skal dere gi i Kanaans land; de skal være tilfluktsbyer.
For Israels barn og for den fremmede og innflytteren som bor iblant dem, skal disse seks byene være tilfluktssteder, så enhver som slår noen i hjel av vanvare, kan flykte dit.
Men dersom han slår ham med et jernredskap så han dør, er han en drapsmann; drapsmannen skal lide døden.
Og hvis han slår ham med en stein i hånden som man kan dø av, og han dør, da er han en drapsmann; drapsmannen skal lide døden.
Eller om han slår ham med et redskap av tre i hånden som man kan dø av, og han dør, da er han en drapsmann; drapsmannen skal lide døden.
Blodhevneren skal drepe drapsmannen; når han treffer på ham, skal han drepe ham.
Dersom han av hat støter til ham eller kaster noe på ham med overlegg, så han dør,
eller om han i fiendskap slår ham med hånden så han dør, da skal den som slo, sannelig dø; han er en drapsmann. Blodhevneren skal drepe drapsmannen når han treffer på ham.
Men dersom han plutselig, uten fiendskap, støter til ham eller kaster en gjenstand på ham uten forsett,
eller om han uten å se det lar en stein som man kan dø av, falle på ham så han dør, uten at han var hans fiende eller søkte hans skade.
Da skal menigheten dømme mellom den som slo og blodhevneren etter disse lovene.
Og menigheten skal berge drapsmannen fra hånden til blodhevneren, og menigheten skal føre ham tilbake til hans tilfluktsby, som han hadde flyktet til. Der skal han bo inntil ypperstepresten dør, han som ble salvet med den hellige olje.
Men dersom drapsmannen går utenfor grensen til sin tilfluktsby, som han har flyktet til,
og dersom blodhevneren finner ham utenfor grensen for hans tilfluktsby, og blodhevneren dreper manndraperen, har han ikke blodskyld på seg.
For han skal bo i sin tilfluktsby inntil yppersteprestens død; og etter yppersteprestens død skal drapsmannen vende tilbake til sin egen eiendom.
Dette skal være en rettsordning for dere fra slekt til slekt, overalt hvor dere bor.
Når noen slår et menneske i hjel, skal drapsmannen drepes etter vitners utsagn. Men ett enkelt vitne skal ikke vitne mot et menneske så det må dø.
Dere skal ikke ta imot løsepenger for livet til en manndraper som er skyldig til døden, for han skal sannelig lide døden.
Dere skal ikke ta imot løsepenger for en som har flyktet til sin tilfluktsby, så han kan vende tilbake og bo i landet før presten er død.
Dere skal ikke vanhellige det landet dere er i, for blodet vanhelliger landet. Og landet kan ikke få soning for blodet som er utøst der, uten ved blodet til ham som utøste det.
Du skal ikke gjøre urent det landet dere bor i, som jeg bor midt i; for jeg, Herren, bor midt iblant Israels barn.