Dette er overhodene for deres fedrenehus og deres slektsregister, de som dro opp med meg fra Babel under kong Artaxerxes’ regjering.
Av Pinhas’ sønner: Gersjom; av Itamars sønner: Daniel; av Davids sønner: Hattusj.
Av Sjekanjas sønner; av Parosjs sønner: Sakarja, og med ham ble hundre og femti menn innført i slektsregisteret.
Av Pahat-Moabs sønner: Eljehoenai, Serahjas sønn, og med ham to hundre menn.
Av Sjekanjas sønner: Jahasiels sønn, og med ham tre hundre menn.
Og av Adins sønner: Ebed, Jonatans sønn, og med ham femti menn.
Og av Elams sønner: Jesaja, Ataljas sønn, og med ham sytti menn.
Av Sjefatjas sønner: Sebadja, Mikaels sønn, og med ham åtti menn.
Av Joabs sønner: Obadja, Jehiels sønn, og med ham to hundre og atten menn.
Og av Sjelomits sønner: Josifjas sønn, og med ham hundre og seksti menn.
Og av Bebais sønner: Sakarja, Bebais sønn, og med ham tjueåtte menn.
Og av Asgads sønner: Johanan, Hakkatans sønn, og med ham hundre og ti menn.
Og av Adonikams sønner, de siste, og dette er navnene deres: Elifelet, Je'iel og Sjemaja, og med dem seksti menn.
Og av Bigvais sønner: Utai og Sakkur, og med dem sytti menn.
Jeg samlet dem ved elven som renner mot Ahava, og der lå vi i leir i tre dager. Da jeg ga akt på folket og prestene, fant jeg ingen av Levis sønner der.
Da sendte jeg bud etter Elieser, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, Elnatan, Natan, Sakarja og Mesjullam, som var overhoder, og etter Jojarib og Elnatan, som var menn med innsikt.
Jeg ga dem pålegg om å dra til overhodet Iddo på stedet Kasifja, og jeg la ord i deres munn som de skulle tale til Iddo og hans brødre, tempeltjenerne på stedet Kasifja, så de skulle føre til oss tjenere for vår Guds hus.
Og ettersom vår Guds gode hånd var over oss, førte de til oss en forstandig mann av etterkommerne til Mahli, sønn av Levi, sønn av Israel, og Sjerebja med hans sønner og brødre, atten i tallet.
Og Hasjabja og med ham Jesaja av Meraris sønner, hans brødre og deres sønner, tjue i tallet.
Og av tempeltjenerne som David og høvdingene hadde gitt til levittenes tjeneste, var det to hundre og tjue tempeltjenere; alle var utpekt ved navn.
Der ved Ahava-elven utropte jeg en faste, for at vi skulle ydmyke oss for vår Guds ansikt og søke en rett vei fra ham for oss, for barna våre og for all vår eiendom.
For jeg skammet meg over å be kongen om hærstyrke og ryttere til å hjelpe oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: «Vår Guds hånd er over alle som søker ham, til det gode, men hans makt og hans vrede er over alle som forlater ham.»
Så fastet vi og søkte vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så skilte jeg ut tolv av de øverste prestene: Sjerebja, Hasjabja og med dem ti av deres brødre.
Og jeg veide opp for dem sølvet, gullet og karene, offergaven til vår Guds hus, som kongen, hans rådgivere, hans fyrster og hele Israel som var til stede, hadde gitt.
Jeg veide opp i deres hender seks hundre og femti talenter sølv, sølvkar til en vekt av hundre talenter og hundre talenter gull,
og tjue gullbegre verdt tusen dariker, og to kar av fin, skinnende bronse, like kostbare som gull.
Og jeg sa til dem: «Dere er helliget Herren, og karene er hellige; og sølvet og gullet er en frivillig gave til Herren, deres fedres Gud.
Våk og vokt det, inntil dere veier det ut framfor de øverste prestene og levittene og overhodene for Israels fedrenehus i Jerusalem, i kamrene i Herrens hus.»
Så tok prestene og levittene imot det veide sølvet og gullet og karene for å bringe det til Jerusalem, til vår Guds hus.
Så brøt vi opp fra Ahava-elven på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han fridde oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
Vi kom til Jerusalem og ble der i tre dager.
På den fjerde dagen ble sølvet, gullet og karene veid i vår Guds hus og overlevert i hendene på presten Meremot, sønn av Uria. Sammen med ham var Elasar, sønn av Pinhas, og sammen med dem var levittene Josabad, sønn av Jesua, og Noadja, sønn av Binnui.
Alt ble overlevert etter tall og vekt, og hele vekten ble skrevet ned på den tiden.
De som var kommet fra fangenskapet, de bortførte, bar fram brennoffer til Israels Gud: tolv okser for hele Israel, nittiseks værer, syttisju lam og tolv syndofferbukker – alt sammen som brennoffer for Herren.
Så overleverte de kongens forordninger til kongens satraper og stattholderne hinsides elven, og disse støttet folket og Guds hus.