Derfor, da også vi har så stor en sky av vitner omkring oss, la oss legge av enhver byrde og synden som så lett omklamrer oss, og med utholdenhet løpe i den kampen som ligger foran oss,
idet vi ser hen til troens opphavsmann og fullender, Jesus, han som for den gleden som lå foran ham, utholdt korset og ringeaktet skammen, og som nå har satt seg på høyre side av Guds trone.
For tenk på ham som har holdt ut en slik motstand fra syndere mot seg selv, så dere ikke blir trette og mister motet i deres sjeler.
Ennå har dere ikke gjort motstand til blods i kampen mot synden.
Og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til sønner: Min sønn, akt ikke Herrens tukt ringe, og mist ikke motet når du blir refset av ham.
For den Herren elsker, tukter han, og han hudstryker hver sønn han tar til seg.
Hold ut for oppdragelsens skyld; Gud behandler dere som sønner. For hvilken sønn er det som en far ikke tukter?
Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått del i, da er dere uekte barn og ikke sønner.
Dessuten: Våre kjødelige fedre hadde vi som oppdragere, og vi viste dem ærefrykt. Skal vi da ikke mye mer underordne oss under åndenes Far og leve?
For de tuktet oss for noen få dager etter sitt tykke, men han gjør det til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.
All tukt, mens den står på, synes ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den en fredelig frukt av rettferdighet til dem som er blitt oppøvd ved den.
Derfor, rett opp de hengende hendene og de lammede knærne.
Og gjør rette spor for føttene deres, så det halte ikke vris ut av ledd, men heller blir leget.
Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.
Se til at ingen går glipp av Guds nåde, at ingen bitter rot skyter opp og volder skade, og mange blir smittet ved den,
at ikke noen er utuktig eller vanhellig som Esau, han som for ett eneste måltid solgte sin førstefødselsrett.
For dere vet at han også senere, da han ville arve velsignelsen, ble forkastet; for han fant ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og til brennende ild, og til mulm og mørke og uvær,
og til basunlyd og en røst av ord, som de som hørte den, ba om at ikke et ord til måtte bli talt til dem.
For de kunne ikke bære det som ble påbudt: «Selv om et dyr rører ved fjellet, skal det steines.»
Og så fryktelig var synet at Moses sa: «Jeg er skrekkslagen og skjelver.»
Men dere er kommet til Sions berg og den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, og til titusener av engler,
til høytidsforsamlingen og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, og til en dommer som er alles Gud, og til åndene av de rettferdige som er fullendte,
og til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkelsens blod, som taler bedre enn Abels.
Se til at dere ikke avviser ham som taler! For om de som avviste ham som advarte på jorden, ikke slapp unna, hvor mye mindre skal da vi slippe unna, vi som vender oss bort fra ham som taler fra himmelen!
Hans røst rystet den gang jorden, men nå har han lovet og sagt: «Enda en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.»
Men ordene «enda en gang» viser at de ting som rystes, skal fjernes, fordi de er skapte, så de ting som ikke rystes, skal bli.
Derfor, siden vi tar imot et rike som ikke kan rystes, la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med ærefrykt og gudsfrykt.
For vår Gud er en fortærende ild.