Og da pinsedagen var fullt kommet, var de alle samlet med ett sinn på samme sted.
Og plutselig kom det en lyd fra himmelen som av en fremstormende, voldsom vind, og den fylte hele huset der de satt.
Og det viste seg for dem tunger som av ild, som fordelte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å forkynne.
Men i Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
Da denne lyden kom, strømmet mengden sammen og ble forvirret, for hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
De ble alle forbløffet og undret seg, og sa til hverandre: «Se, er ikke alle disse som taler, galileere?»
Og hvordan hører vi, hver og en, vårt eget språk som vi er født i?
Partere og medere og elamitter, og de som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontos og Asia,
Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya ved Kyrene, og tilreisende fra Roma, både jøder og proselytter,
kretere og arabere – vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål.
De ble alle forbløffet og rådville, og sa til hverandre: «Hva kan dette være?»
Men andre sa spottende: «De er fulle av søt vin.»
Da stod Peter fram sammen med de elleve, løftet røsten og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord!»
For disse er ikke drukne, slik dere tror; det er jo den tredje time på dagen.
Men dette er det som er sagt gjennom profeten Joel:
Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at jeg vil utøse av min Ånd over alt kjød, og deres sønner og deres døtre skal profetere, og deres unge menn skal se syner, og deres gamle skal drømme drømmer.
Ja, til og med over mine slaver og over mine slavekvinner vil jeg i de dager utøse av min Ånd, og de skal profetere.
Og jeg vil la under skje oppe på himmelen og tegn nede på jorden: blod og ild og røykskyer.
Solen skal forvandles til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
Israelittiske menn, hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som av Gud ble bekreftet for dere ved mektige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, slik dere selv vet.
Ham som ble utlevert etter Guds bestemte råd og forutviten, tok dere og naglet til korset ved lovløses hender og drepte ham.
Ham reiste Gud opp og løste dødens veer, for det var ikke mulig at han kunne holdes fast av den.
For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd, for at jeg ikke skal rokkes.
Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet; ja, også mitt kjød skal bo i håp.
For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, heller ikke skal du la din hellige se forråtnelse.
Du gjorde livets veier kjent for meg, du skal fylle meg med glede for ditt ansikt.
Menn og brødre, la meg tale med frimodighet til dere om patriarken David: Han både døde og ble gravlagt, og hans grav er iblant oss til denne dag.
Da han nå var en profet og visste at Gud med en ed hadde sverget ham at han av hans lends frukt skulle oppreise Kristus etter kjødet til å sitte på hans trone,
han forutså og talte om Kristi oppstandelse, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kjød heller ikke så forråtnelse.
Denne Jesus reiste Gud opp, som vi alle er vitner om.
Etter at han altså ble opphøyd ved Guds høyre hånd og mottok løftet om Den Hellige Ånd fra Faderen, har han utøst dette som dere nå ser og hører.
For David steg ikke opp til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,
til jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.
Så skal hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Kristus, denne Jesus som dere korsfestet.
Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de øvrige apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
Da sa Peter til dem: «Vend om, og la hver og en av dere bli døpt i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.»
For løftet er for dere og barna deres, og for alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg.
Og med mange andre ord vitnet han og formante dem, idet han sa: «La dere frelse fra denne vrange slekten!»
De som da tok imot hans ord med glede, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.
Og de holdt fast ved apostlenes lære og ved fellesskapet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.
Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
Og alle de troende holdt sammen og hadde alt felles.
Og de solgte eiendommene og eiendelene sine og delte det ut til alle, etter som noen hadde behov.
Og hver dag holdt de trofast og samdrektig sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sin mat med fryd og hjertets enfold.
De lovpriste Gud og hadde gunst hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.