Da svarte Moses og sa: «Men se, de vil ikke tro meg og ikke høre på min røst, for de vil si: Herren har ikke vist seg for deg.»
Da sa Herren til ham: «Hva er det du har i hånden?» Han svarte: «En stav.»
Da sa han: «Kast den på jorden!» Og han kastet den på jorden, og den ble til en slange, og Moses flyktet for den.
Og Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden din og grip den i halen!» Så rakte han ut hånden og grep fatt i den, og den ble til en stav i hånden hans.
For at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg.
Og Herren sa videre til ham: «Stikk hånden din inn i barmen!» Og han stakk hånden sin inn i barmen, og da han dro den ut, se, da var hånden hans spedalsk, som snø.
Og han sa: «Stikk hånden din i barmen igjen!» Og han stakk hånden sin i barmen igjen, og da han dro den ut av barmen, se, da var den igjen blitt som hans kjød ellers.
Hvis de ikke tror deg og ikke hører på røsten fra det første tegnet, så vil de tro på røsten fra det andre tegnet.
Men hvis de ikke engang tror på disse to tegnene og ikke hører på din røst, da skal du ta vann fra Nilen og helle det ut på den tørre marken. Og vannet som du tar fra Nilen, skal bli til blod på den tørre marken.
Men Moses sa til Herren: «Å, Herre! Jeg er ingen ordets mann, verken i går eller i forgårs, eller siden du talte til din tjener. For jeg er tung i munn og tung på tunge.»
Da sa Herren til ham: «Hvem har gitt mennesket munn, eller hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?»
Gå nå, og jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal tale.
Men han sa: «Jeg ber deg, Herre, send bud med den du vil sende!»
Da blusset Herrens vrede opp mot Moses, og han sa: «Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han sannelig kan tale. Og se, han er også på vei ut for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.»
Du skal tale til ham og legge ordene i hans munn, og jeg skal være med din munn og med hans munn og lære dere hva dere skal gjøre.
Han skal tale til folket for deg; han skal være din munn, og du skal være som Gud for ham.
Og denne staven skal du ta i din hånd; med den skal du gjøre tegnene.
Så gikk Moses og vendte tilbake til sin svigerfar Jeter og sa til ham: «La meg få dra og vende tilbake til mine brødre i Egypt og se om de ennå er i live.» Og Jetro sa til Moses: «Gå i fred.»
Og Herren sa til Moses i Midjan: «Dra av sted og vend tilbake til Egypt, for alle de mennene som sto deg etter livet, er døde.»
Så tok Moses sin kone og sine sønner og satte dem på eselet, og vendte tilbake til Egypts land. Og Moses tok Guds stav i sin hånd.
Og Herren sa til Moses: Når du vender tilbake til Egypt, se da til at du gjør alle de undergjerningene som jeg har lagt i din hånd, for Farao. Men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke lar folket dra.
Da skal du si til Farao: Så sier Herren: Min sønn, min førstefødte, er Israel.
Jeg sa til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham dra. Se, jeg dreper din sønn, din førstefødte.
Underveis, på et hvilested, hendte det at Herren møtte ham og søkte å drepe ham.
Da tok Sippora en skarp stein og skar av sin sønns forhud. Hun berørte hans føtter og sa: «Sannelig, du er meg en blodbrudgom!»
Så lot han ham være. Da sa hun: «En blodbrudgom» for omskjærelsens skyld.
Og Herren sa til Aron: «Gå Moses i møte i ørkenen!» Og han gikk og møtte ham ved Guds fjell og kysset ham.
Og Moses fortalte Aron alle Herrens ord, som han hadde sendt ham med, og alle tegnene han hadde pålagt ham.
Så gikk Moses og Aron, og de samlet alle de eldste av Israels barn.
Og Aron talte alle de ordene som Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene for folkets øyne.
Og folket trodde. Da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og at han hadde sett deres nød, bøyde de seg og tilba.