Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt; med Jakob kom hver mann og hans husstand:
Ruben, Simeon, Levi og Juda,
Jissakar, Sebulon og Benjamin,
Dan og Naftali, Gad og Asjer.
Alle som utgikk fra Jakobs lend, var sytti sjeler. Josef var i Egypt.
Og Josef døde, og alle hans brødre og hele det slektsleddet.
Men Israels barn var fruktbare og vrimlet fram, de ble mange og overmåte mektige, og landet ble fullt av dem.
Da kom det en ny konge over Egypt, som ikke kjente Josef.
Og han sa til sitt folk: Se, Israels folk er tallrikere og mektigere enn vi.
Kom, la oss gå klokt til verks mot dem, så de ikke blir for mange. For om det bryter ut krig, vil også de slå seg sammen med våre fiender, kjempe mot oss og dra ut av landet.
Så satte de arbeidsfogder over dem for å plage dem med tunge byrder, og de bygde forrådsbyer for Farao: Pitom og Raamses.
Men jo mer de plaget dem, desto flere ble de, og desto mer bredte de seg ut, så de kjente gru for Israels barn.
Og egypterne tvang Israels barn til slavearbeid med hardhet.
De forbitret livet for dem med hardt arbeid i leire og teglstein og med all slags arbeid på marken, alt det arbeidet de tvang dem til å utføre med hardhet.
Og kongen av Egypt sa til de hebraiske jordmødrene – den ene het Sjifra og den andre Pua:
Og han sa: «Når dere hjelper de hebraiske kvinnene til å føde, skal dere se etter på fødestolen: Er det en sønn, skal dere drepe ham, men er det en datter, skal hun leve.»
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem, men lot guttebarna leve.
Da kalte kongen av Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?»
Jordmødrene sa til Farao: «De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske, for de er livskraftige. Før jordmoren kommer til dem, har de født.»
Da gjorde Gud vel imot jordmødrene, og folket økte og ble meget mektig.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Da befalte Farao hele folket sitt og sa: «Hver sønn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.»