Da sendte kongen bud, og alle de eldste i Juda og Jerusalem samlet seg hos ham.
Og kongen gikk opp til Herrens hus, og alle Judas menn og alle Jerusalems innbyggere sammen med ham, og prestene og profetene og hele folket, fra den minste til den største. Og han leste opp for ørene deres alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus.
Kongen sto ved søylen og sluttet pakten for Herrens åsyn: De skulle følge Herren og holde hans bud, hans vitnesbyrd og hans forskrifter av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, for å oppfylle ordene i denne pakten som var skrevet i denne boken. Og hele folket trådte inn i pakten.
Så befalte kongen ypperstepresten Hilkia, prestene av annen rang og vokterne ved dørterskelen å føre ut av Herrens tempel alle redskapene som var laget for Baal, for Asjera og for hele himmelens hær. Han brente dem opp utenfor Jerusalem på Kidron-markene og bar støvet av dem til Betel.
Han avsatte de avgudsprestene som Judas konger hadde innsatt, og som brente røkelse på haugene i Judas byer og rundt omkring Jerusalem, og dem som brente røkelse for Baal, for solen og månen, for stjernebildene og for hele himmelens hær.
Han førte Asjera-stolpen ut fra Herrens hus, utenfor Jerusalem til Kidron-dalen, og brente den i Kidron-dalen; han knuste den til støv og kastet støvet av den på allmuens graver.
Han rev ned husene til de mannlige tempelprostituerte som var i Herrens hus, der kvinnene vevde telt til Asjera.
Han førte alle prestene fra byene i Juda og vanhelliget offerhaugene der prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Beer-Sjeba. Han rev ned offerhaugene ved portene, de som var ved inngangen til byhøvdingen Josvas port, på venstre side når man går inn gjennom byporten.
Likevel steg ikke prestene fra offerhaugene opp til Herrens alter i Jerusalem, men de spiste usyret brød blant sine brødre.
Han vanhelliget også Tofet i Hinnoms sønns dal, så ingen skulle la sin sønn eller datter gå gjennom ilden for Molok.
Han fjernet hestene som Judas konger hadde viet til solen, fra inngangen til Herrens hus og fram til kammeret til hoffmannen Netan-Melek i Parvarim; og solens vogner brente han opp med ild.
Altrene på taket, på Ahas’ loftskammer, som Judas konger hadde laget, og altrene som Manasse hadde laget i de to forgårdene til Herrens hus, rev kongen ned. Han knuste dem og fór derfra, og kastet støvet av dem i Kidron-dalen.
Og offerhaugene som lå øst for Jerusalem, på sørsiden av Ødeleggelsens berg, som Salomo, Israels konge, hadde bygd for Astarte, sidoniernes styggedom, og for Kemosj, Moabs styggedom, og for Milkom, Ammons barns avskyelighet – dem gjorde kongen urene.
Han slo steinstøttene i stykker og hogg ned Asjera-stolpene, og fylte stedet deres med menneskebein.
Også alteret i Betel, den offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde gjort, han som fikk Israel til å synde – også det alteret og den offerhaugen rev han ned. Han brente opp offerhaugen og knuste den til støv, og han brente opp Asjera-stolpen.
Da Josjia vendte seg og så gravene som var der på fjellet, sendte han folk og tok beinene ut av gravene. Han brente dem på alteret og gjorde det urent, etter Herrens ord, det som den Guds mann hadde ropt ut, han som ropte ut disse ordene.
Da sa han: «Hva er det for et gravmæle jeg ser der?» Byens menn svarte ham: «Det er graven til den Guds mann som kom fra Juda og ropte ut disse ordene om det du har gjort mot alteret i Betel.»
Da sa han: «La ham ligge i fred! Ingen må flytte hans bein.» Så berget de hans bein sammen med beinene til profeten som var kommet fra Samaria.
Også alle husene på offerhaugene i Samarias byer, som Israels konger hadde bygd for å vekke harme, fjernet Josjia. Han gjorde med dem i alt slik han hadde gjort i Betel.
Han ofret alle prestene på offerhaugene som var der, på altrene, og brente menneskebein på dem. Så vendte han tilbake til Jerusalem.
Og kongen bød hele folket og sa: «Hold påske for Herren deres Gud, slik det er skrevet i denne paktens bok.»
For en påske som denne var ikke blitt holdt siden de dager da dommerne dømte Israel, og heller ikke i alle de dager da det var konger i Israel og konger i Juda.
Men i kong Josjias attende år ble denne påsken holdt for Herren i Jerusalem.
Også dødningemanerne og sannsigerne og husgudene og avgudene og alle vederstyggelighetene som var å se i Juda land og i Jerusalem, utryddet Josjia for å stadfeste lovens ord som var skrevet i boken som presten Hilkia hadde funnet i Herrens hus.
Det hadde ikke før ham vært noen konge som ham, som vendte om til Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin kraft, etter hele Mose lov; og etter ham sto det heller ikke fram noen som ham.
Likevel vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som var opptent mot Juda på grunn av alle de krenkelser Manasse hadde vakt hans harme med.
Og Herren sa: «Også Juda vil jeg fjerne fra mitt åsyn, slik jeg fjernet Israel, og jeg vil forkaste denne byen som jeg utvalgte, Jerusalem, og det huset som jeg sa: Mitt navn skal være der.»
Det som ellers er å fortelle om Josjia og alt det han gjorde, står ikke det skrevet i Judas kongers krønikebok?
I hans dager dro Farao Neko, kongen av Egypt, opp mot kongen av Assyria til elven Eufrat. Kong Josjia dro imot ham, men Neko drepte ham ved Megiddo så snart han så ham.
Hans tjenere kjørte ham død fra Megiddo og førte ham til Jerusalem og gravla ham i hans grav. Og folket i landet tok Joahas, Josjias sønn, og salvet ham og gjorde ham til konge i hans fars sted.
Joahas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i ett og alt som hans fedre hadde gjort.
Farao Neko la ham i lenker i Ribla i Hamat-landet, så han ikke skulle regjere i Jerusalem, og han påla landet en bot på hundre talenter sølv og én talent gull.
Så gjorde Farao Neko Eljakim, Josjias sønn, til konge i hans far Josjias sted, og han endret navnet hans til Jojakim. Men Joahas tok han med seg, og han kom til Egypt og døde der.
Sølvet og gullet ga Jojakim til Farao, men han takserte landet for å betale sølvet etter Faraos befaling. Etter som hver enkelt var taksert, inndrev han sølvet og gullet fra folket i landet for å gi det til Farao Neko.
Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Sebuda, datter av Pedaja fra Ruma.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i ett og alt som hans fedre hadde gjort.