Slik lot Herre Gud meg se: Se, han formet gresshopper da etterveksten begynte å skyte opp; og se, det var etterveksten etter kongens slått.
Og da de hadde ett opp alt gresset i landet, sa jeg: «Herre Gud, tilgi! Hvordan skal Jakob bli stående, for han er så liten?»
Herren angret på dette. «Det skal ikke skje», sa Herren.
Dette lot Herre Gud meg se: Se, Herre Gud kalte på ilden til dom; den fortærte det store dypet og holdt på å fortære arvelodden.
Da sa jeg: «Herre Gud, hold opp! Hvordan skal Jakob kunne bli stående? For han er så liten.»
Da angret Herren på dette. «Heller ikke dette skal skje», sa Herre Gud.
Slik viste han meg: Se, Herren stod på en loddrett mur, og i hånden hadde han et blylodd.
Og Herren sa til meg: «Hva ser du, Amos?» Jeg svarte: «Et blylodd.» Da sa Herren: «Se, jeg setter et blylodd midt i mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger bære over med det.
Isaks offerhauger skal legges øde, og Israels helligdommer skal legges i grus. Jeg vil reise meg mot Jeroboams hus med sverd.»
Da sendte Amasja, presten i Betel, bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: «Amos har sammensvoret seg mot deg midt i Israels hus. Landet kan ikke bære alle hans ord.»
For slik har Amos sagt: Jeroboam skal dø for sverdet, og Israel skal sannelig bortføres fra sin jord.
Og Amasja sa til Amos: «Seer, gå, flykt til Juda land! Spis brød der, og der kan du profetere.
Men i Betel skal du ikke lenger profetere, for det er kongens helligdom, og det er rikets hus.»
Da svarte Amos og sa til Amasja: Jeg er ikke profet, og jeg er ikke noen profetsønn; jeg er en fehyrde og en som steller med morbærfikener.
Men Herren tok meg fra hjorden, og Herren sa til meg: Gå og profeter for mitt folk Israel!
Og nå, hør Herrens ord! Du sier: Du skal ikke profetere mot Israel, og ikke tale mot Isaks hus.
Derfor sier Herren så: Din kone skal drive hor i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverd, din jord skal deles med målesnor, du selv skal dø på uren jord, og Israel skal sannelig føres i eksil fra sin jord.