Kong Lemuels ord, et budskap som hans mor formante ham med.
Hva, min sønn? Og hva, mitt moderlivs sønn? Og hva, mine løfters sønn?
Gi ikke din kraft til kvinner, og dine veier til det som utsletter konger.
Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel, det sømmer seg ikke for konger å drikke vin, og heller ikke for fyrster å spørre etter sterk drikk,
for at de ikke skal drikke og glemme det som er lovfestet, og forvende retten for alle nødstedte.
Gi sterk drikk til den som går til grunne, og vin til dem som er bitre i sjelen.
La ham drikke og glemme sin fattigdom, og ikke lenger minnes sin møye.
Lukk opp din munn for den stumme, for saken til alle som er nær ved å forgå.
Lukk opp din munn, døm rettferdig, og skaff den arme og fattige rett!
En dugelig kone – hvem finner henne? Hennes verdi står langt over perler.
Hennes manns hjerte stoler på henne, og på vinning skorter det ikke.
Hun gjør ham godt og intet ondt alle sine levedager.
Hun søker etter ull og lin, og arbeider med lyst med sine hender.
Hun er som en kjøpmanns skip; langveisfra bringer hun sitt brød.
Hun står opp mens det ennå er natt, og gir mat til sitt hus og en tilmålt del til sine tjenestejenter.
Hun vurderer en mark og skaffer seg den; av frukten av sine hender planter hun en vingård.
Hun omgjorder sine lender med kraft og styrker sine armer.
Hun merker at hennes vinning er god; hennes lampe slukner ikke om natten.
Hun strekker sine hender ut mot rokken, og hennes håndflater griper om tenen.
Hun åpner sin hånd for den fattige og rekker ut sine hender til den trengende.
Hun frykter ikke snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun lager seg tepper; hennes klær er av fint lin og purpur.
Hennes mann er kjent i byportene når han sitter sammen med landets eldste.
Hun lager linskjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøpmannen.
Styrke og verdighet er hennes kledning, og hun ler mot den kommende dag.
Hun åpner sin munn med visdom, og læren om miskunn er på hennes tunge.
Hun våker over husets gang, og dovenskaps brød spiser hun ikke.
Hennes sønner reiser seg og priser henne lykkelig; hennes mann roser henne.
Mange døtre har handlet dyktig, men du overgår dem alle.
Ynde er svikefull, og skjønnhet er forgjengelig; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Gi henne av hennes henders frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i portene.