En sjiggajon av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kusjs ord.
Herre, min Gud, hos deg har jeg søkt tilflukt; frels meg fra alle mine forfølgere og redd meg,
for at han ikke skal rive min sjel i stykker som en løve, sønderrive den, og det er ingen som redder.
Herre, min Gud, om jeg har gjort dette, om det er urett i mine hender,
dersom jeg har gjengjeldt den som holdt fred med meg, med ondt, eller plyndret min fiende uten grunn,
så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trampe mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.
Stå opp, Herre, i din vrede, løft deg mot mine fienders raseri! Våkn opp for meg, du som har påbudt dom.
La folkeslagenes forsamling omringe deg, og vend tilbake over den til det høye!
Herren dømmer folkene. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min ulastelighet som er hos meg.
La de ugudeliges ondskap ta slutt, og gi den rettferdige feste, du som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.
Mitt skjold er hos Gud, han som frelser de oppriktige av hjertet.
Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som er vred hver dag.
Om han ikke vender om, kvesser han sitt sverd; han spenner sin bue og gjør den klar.
Mot ham gjør han i stand dødelige våpen; sine piler gjør han brennende.
Se, han er i veer med urett; han har unnfanget ulykke og føder løgn.
En grav har han gravd og hulet den ut, og han faller i den graven han har laget.
Hans ugjerning vender tilbake på hans hode, og over hans isse faller hans vold ned.
Jeg vil prise Herren etter hans rettferdighet og lovsynge navnet til Herren, Den Høyeste.