Til sangmesteren. Av Korahs sønner. Etter «Alamot». En sang.
Gud er vår tilflukt og styrke, en hjelp i trengsler, rikelig til stede.
Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjellene rokkes i havets hjerte.
Dets vann bruser og skummer, fjellene skjelver ved dets overmot. Sela.
En elv – dens bekker gleder Guds by, Den Høyestes hellige boliger.
Gud er i dens midte, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter fram.
Folkeslag raste, riker vaklet; han lot sin røst lyde, jorden smeltet.
Hærskarenes Herre er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.
Kom, se Herrens gjerninger, han som har gjort ødeleggelser på jorden.
Han gjør ende på kriger til jordens ende, han bryter buen og hugger spydet i stykker, stridsvogner brenner han opp med ild.
Hold opp og kjenn at jeg er Gud! Jeg er opphøyd blant folkene, opphøyd på jorden.
Hærskarenes Herre er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.