En salme av David. Herre, hør min bønn, vend øret til mine inderlige bønner; svar meg i din trofasthet, i din rettferdighet.
Og gå ikke til doms med din tjener, for ingen som lever, er rettferdig for ditt åsyn.
For fienden har forfulgt min sjel, han har knust mitt liv til jorden; han har satt meg i mørke steder som de som for lengst er døde.
Og min ånd vansmekter i meg, mitt hjerte er forferdet i mitt indre.
Jeg kommer fordums dager i hu, jeg grunner på alt ditt verk, jeg dveler ved dine henders gjerning.
Jeg brer ut mine hender til deg; min sjel er som et utmattet land for deg. Sela.
Skynd deg å svare meg, Herre, min ånd svinner hen! Skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg blir lik dem som farer ned i graven.
La meg høre din miskunn om morgenen, for til deg setter jeg min lit. Kunngjør for meg den veien jeg skal gå, for til deg løfter jeg min sjel.
Fri meg fra mine fiender, Herre! Hos deg skjuler jeg meg.
Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! Din gode Ånd lede meg på jevnt land.
For ditt navns skyld, Herre, hold meg i live; i din rettferdighet, før min sjel ut av trengsel.
Og i din miskunn, utrydd mine fiender og tilintetgjør alle som piner min sjel, for jeg er din tjener.