Til sangmesteren. Av David. Dåren sier i sitt hjerte: «Det er ingen Gud.» Fordervet og avskyelig er deres gjerning; det er ingen som gjør godt.
Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det finnes en forstandig, noen som søker Gud.
Alle har veket av, sammen er de blitt fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke engang én.
Vet de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk som de eter brød? På Herren kaller de ikke.
Der gripes de av stor redsel, for Gud er i den rettferdige slekt.
Dere gjør den fattiges råd til skamme, for Herren er hans tilflukt.
Måtte Israels frelse komme fra Sion! Når Herren vender sitt folks fangenskap, skal Jakob juble, Israel glede seg.