En sang ved festreisene. Fra dypene roper jeg til deg, Herre.
Herre, hør min røst! La dine ører lytte til mine inderlige bønners røst.
Dersom du, Herren, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
For hos deg er tilgivelsen, for at du skal fryktes.
Jeg venter på Herren, min sjel venter, og på hans ord håper jeg.
Min sjel venter på Herren, mer enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
Israel, vent på Herren! For hos Herren er miskunn, og hos ham er det rikelig forløsning.
Og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.