Min sjel, velsign Herren! Herren min Gud, du er overmåte stor! Høyhet og herlighet har du kledd deg i.
Du hyller deg i lys som i en kappe, du spenner ut himmelen som en teltduk.
Han som tømrer sine høye saler i vannene, han som gjør skyer til sin vogn, han som farer fram på vindens vinger.
Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til luende ild.
Han grunnla jorden på dens grunnvoller, den skal ikke rokkes i all evighet.
Du dekket den med dypet som et klede; vannene stod over fjellene.
For din trussel flyktet de, for din tordens røst hastet de av sted.
Fjellene steg opp, dalene sank ned, til det stedet du hadde grunnlagt for dem.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
Han sender kilder fram i dalene; mellom fjellene renner de.
De gir alle markens dyr å drikke; villesler slukker sin tørst.
Ved dem bor himmelens fugler; mellom grenene lar de sin røst lyde.
Han vanner fjellene fra sine høye saler; av frukten fra dine gjerninger mettes jorden.
Han lar gress gro for feet og vekster til menneskets tjeneste, for å bringe brød fram fra jorden,
og vin gleder menneskets hjerte, så ansiktet skinner av olje, og brød styrker menneskets hjerte.
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet.
Der bygger fuglene rede; i sypressene har storken sitt hus.
De høye fjellene er for steinbukkene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
Han gjorde månen for de fastsatte tider; solen kjenner sin nedgangstid.
Du setter mørke, og det blir natt; i den rører alle skogens dyr seg.
De unge løvene brøler etter bytte, for å søke sin føde fra Gud.
Solen går opp, de trekker seg tilbake, og i sine huler legger de seg.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Alle har du gjort med visdom; jorden er full av dine skapninger.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der vrimler det av dyr uten tall, både små og store.
Der går skipene, Leviatan, som du formet til å leke der.
Alle venter de på deg, at du skal gi dem deres føde i rette tid.
Du gir dem, de sanker; du åpner din hånd, de mettes med godt.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du tar deres livsånde, de dør og vender tilbake til sitt støv.
Du sender ut din Ånd, de skapes, og du fornyer jordens ansikt.
Må Herrens herlighet vare til evig tid; må Herren glede seg over sine gjerninger.
Han som ser på jorden, og den skjelver, han som rører ved fjellene, og de ryker.
Jeg vil synge for Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
Måtte min tale behage ham! Jeg vil glede meg i Herren.
Måtte syndere forsvinne fra jorden, og ugudelige ikke lenger være til! Lov Herren, min sjel! Halleluja!