Og det skjedde i kong Dareios' fjerde år at Herrens ord kom til Sakarja, på den fjerde dagen i den niende måneden, i kislev.
Da sendte Betel Sareser og Regem-Melek og hans menn for å bønnfalle Herren,
for å si til prestene ved huset til hærskarenes Herre og til profetene: «Skal jeg gråte i den femte måneden og avholde meg, slik jeg har gjort i så mange år?»
Da kom hærskarenes Herres ord til meg, og det lød:
Si til alt folket i landet og til prestene: Når dere fastet og klaget i den femte og den sjuende måneden, og det i sytti år, var det da for meg dere fastet, ja, for meg?
Og når dere spiser og når dere drikker, er det ikke dere selv som spiser, og dere selv som drikker?
Er det ikke de ordene Herren ropte ut ved de tidligere profetene, da Jerusalem var bebodd og levde i ro og fred, med byene sine rundt omkring, og Negev og lavlandet var bebodd?
Og Herrens ord kom til Sakarja, og det lød:
Så sier hærskarenes Herre: Døm en sannferdig dom, og vis miskunn og barmhjertighet, hver mot sin bror.
Og undertrykk ikke enker og farløse, fremmede og fattige, og tenk ikke ut ondt mot hverandre i hjertet.
Men de nektet å lytte; de satte en gjenstridig skulder imot og gjorde sine ører tunge, så de ikke hørte.
Og sitt hjerte gjorde de hardt som diamant, så de ikke hørte på loven og de ordene som hærskarenes Herre hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Da kom det en stor vrede fra hærskarenes Herre.
Og det skjedde: Likesom han ropte og de ikke hørte, slik skal de rope og jeg vil ikke høre, sa hærskarenes Herre.
Jeg virvlet dem bort med en stormvind blant alle folkeslagene som de ikke kjente. Landet ble liggende øde etter dem, så ingen dro fram eller tilbake. Slik gjorde de det herlige landet til en ødemark.